Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:595 (2014-2015)
Innlevert: 12.02.2015
Sendt: 12.02.2015
Besvart: 18.02.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Hvor mange tilsyn er foretatt, hvor og når er tilsynene foretatt og hva er vurdert og avdekket ved tilsynene som er foretatt av fylkesmennene siden krisesenterloven trådte i kraft?

Begrunnelse

Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunenes krisesentertilbud etter krisesenterloven. Loven sier imidlertid ingenting om hyppigheten og omfanget av tilsynet.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Krisesenterlova trådte i kraft 1. januar 2010. Med loven fikk kommunene en plikt til å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner.

Fylkesmannens tilsyn skal rette seg mot de systemene kommunen har opprettet for å sikre at krisesentertilbudet oppfyller lovens krav. Dette innebærer at fylkesmannen skal rette sitt tilsyn mot kommunen og ikke det enkelte krisesenter. Fylkesmannen står fritt til å vurdere hvilken tilsynsmetode som skal benyttes. Dette kan variere fra enkle kartlegginger til mer omfattende systemrevisjoner. I departementets årlige embetsoppdrag til Fylkesmannen gis det føringer om hva som skal innarbeides i årsrapportene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I embetsoppdraget for 2015 fremgår det at Fylkesmannen i sin ordinære årsrapport skal rapportere på gjennomførte tilsyn. Dersom fylkesmannen kommer over tilfeller hvor krisesentre er lagt ned eller tilbudet er redusert, skal det gis en kort redegjørelse for bakgrunn og konsekvenser i årsrapporten. Det bes i tillegg om at Fylkesmannen i årsrapporten redegjør for eventuelle andre forhold departementet bør være kjent med.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har foreløpig ikke fastsatt nærmere bestemmelser om omfang eller hyppighet i tilsynsarbeidet. Departementet har prioritert å utarbeide en veileder for fylkesmennenes tilsyn og en veileder for kommunene om internkontroll i kommunalt krisesentertilbud.

Det finnes ikke en fullstendig oversikt over hvor mange tilsyn som er foretatt eller hvor og når tilsynene er foretatt. Departementet har imidlertid fulgt dette området aktivt etter at loven trådte i kraft og har mye informasjon om fylkesmennenes tilsynsvirksomhet basert på blant annet en kartlegging alle embeter ble bedt om å gjennomføre, en evaluering av krisesentertilbudet som nylig er gjennomført samt fylkesmennenes årsrapporter. Nedenfor vil jeg redegjøre nærmere for hovedfunnene fra disse datakildene:

Redegjørelse fra embetene – status 2012



I 2011 mottok departementet flere bekymringsmeldinger om brukernes tilgang til kommunale krisesentertilbud. Departementet mottok på den bakgrunn redegjørelse fra 17 fylkesmenn. Oppsummeringen av redegjørelsene viste at for et mindretall av kommunene fremstod det som utfordrende å komme til enighet om finansieringen av krisesentertilbudet. Fylkesmennene var jevnt over godt fornøyd med de kommunale tilbudene og mente at kommunene skjøttet sitt ansvar etter krisesenterlova på en tilfredsstillende måte. Det ble rapportert om to krisesentre som var kjent avviklet (Sauda og Ytre Helgeland). Brukerne kunne disse to stedene benytte andre sentre.

NOVAs evaluering av krisesentertilbudet i kommunene

Velferdsforskningsinstituttet NOVA fikk i november 2012 i oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet å gjennomføre en evaluering av kommunenes implementering av krisesenterlova. Denne evalueringen ble lansert den 2. februar 2015. Oppdraget har vært å vurdere om krisesentertilbudene i kommunene har utviklet seg i tråd med lovens krav, etter innføringen av krisesenterlova. I evalueringen vurderes også i hvilken grad Fylkesmannen gjennomfører tilsyn med kommunenes arbeid.

Jeg er glad for at loven ser ut til å ha bidratt til å styrke hjelpetilbudet til voldsutsatte. En hovedkonklusjon fra evalueringen er at kommunenes arbeid med krisesentertilbudet er på riktig vei. Brukerne av krisesentrene er gjennomgående svært fornøyd med hjelpen de mottar og tilbudet til barn på krisesentrene har blitt bedre. Sentrene har mer formalisert kontakt med barnevernet og sender flere bekymringsmeldinger enn tidligere.

Kompetansen til ansatte ved krisesentrene er blitt bedre. Majoriteten av sentrene har nå egne barnefaglig ansvarlige. I tillegg har en større andel av de ansatte ved sentrene høyere utdanning. Dette vitner om en økt profesjonalisering, og det er svært positivt. Evalueringen viser også at kommunene samlet sett bruker mer midler på krisesentertilbudet nå enn før loven ble innført, og at kapasiteten på landsbasis har økt.

Samtidig viser evalueringen at det er et stykke igjen til vi kan si at lovens intensjoner er iverksatt fullt ut. Dette gjelder blant annet tilbudet til menn og deres medfølgende barn, tverretatlig hjelp etter opphold på senteret, og det er utfordringer for voldsutsatte med tilleggsproblematikk.

Kommunene ble i undersøkelsen spurt om Fylkesmannen hadde gjennomført tilsyn med kommunenes krisesentertilbud etter 2009. 12 prosent av kommunene i utvalget (bare 169 kommuner har svart på undersøkelsen) oppga at Fylkesmannen hadde gjennomført tilsyn etter 2009. Det er imidlertid en høy andel som svarer vet ikke eller ikke svarer i det hele tatt (43 %). Dette gjelder spesielt for samarbeidskommunene.

Forskerne har i evalueringen også sett på et utvalg tilsynsrapporter for å få nærmere innsikt i hva slags avvik Fylkesmannens tilsyn kan avdekke. Rapportene avdekker gjennomgående utilstrekkelig helhetlig kommunal planlegging og tilrettelegging for samarbeid. Rapportene avdekker også avvik knyttet til at ikke alle kommuner har et helårs- og døgnåpent krisesentertilbud, ikke alle kommuner gjennomfører intern kontroll og at ikke alle kommuner har et tilbud til menn og kvinner som er fysisk atskilt. Det fremkommer også at ikke alle kommuner har et krisesentertilbud som er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne.

Fylkesmennenes årsrapporter



2011 er det første året alle embetene rapporterer i årsrapporten på dette embetsoppdraget. Årsrapportene for 2014 foreligger ikke ennå. En gjennomgang av fylkesmennenes årsrapporter for perioden 2011-2013 viser at mange embeter gjennomførte kartlegging/tilsyn med alle sine kommuner i 2011 om hvordan kommunene organiserte sitt krisesentertilbud. I 2012 er det mer vanlig at embetene gjennomfører tilsyn med noen utvalgte kommuner. Mens 2013 er det året fylkesmennene rapporterer om minst tilsynsaktivitet. Embeter som ikke har gjennomført tilsyn viser gjerne til andre aktiviteter som for eksempel at de har besøkt krisesentre eller innhentet årsrapportene fra krisesentre i fylket.

Årsrapportene viser at fylkesmennenes tilsyn har avdekket avvik knyttet til manglende internkontroll med krisesentertilbudet, lite egnede lokaler og svakheter ved tilbudet når det gjelder styring av virksomheten og samordning av tjenester. Det ble også avdekket at en kommune ikke var tilknyttet et krisesenter.

I Fylkesmannens embetsoppdrag for 2015 har vi nå bedt om at kopi av rapporter fra det enkelte tilsyn oversendes Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. På den måten vil vi kunne få mer systematisk informasjon om hva fylkesmennene faktisk vurderer og avdekker.

Jeg mener at det er behov for å vurdere nærmere hvordan Fylkesmannens tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene etter krisesenterlova kan styrkes. Jeg har derfor igangsatt et arbeid med å vurdere nærmere hvordan det overordnede faglige tilsynet med krisesentertilbudet kan styrkes.

Fylkesmennenes tilsynsvirksomhet har også avdekket at det er uklarheter i regelverket når det gjelder hvorvidt det skal føres tilsyn med den enkelte kommune eller kun med vertskommunene for krisesentertilbudene. Dette er en problemstilling som departementet også vil vurdere nærmere.