Begrunnelse

Det kvenske språket ble i 2005 anerkjent som et minoritetsspråk på nivå II i henhold til den europeiske minoritetsspråkpakten; språkcharteret. Det betyr at myndighetene har anerkjent språket, men ikke fulgt opp med midler for å ivareta og videreutvikle det kvenske språket. Flere har imidlertid tatt til orde for å oppgradere språket til nivå III. Hvis statusen til språket oppgraderes til dette nivået, vil det stille ulike krav til regjeringen for å holde språket levende. Blant annet vil det økonomiske ansvaret for kvensk flyttes fra kommunene til sentrale myndigheter.
Opprinnelig er begrepet kvenske brukt om de finsk-ættede som i sin tid kom til Nord-Norge fra grensa mellom Finland og Russland, men mange finsk-ættede foretrekker å bli kalt nettopp det – finsk-ætta – i stede for kvenske. Språket er derfor i slekt med finsk – men det er ikke samme språk. Det finske språket er normert, stadfestet og definert. Det samme gjelder ikke kvensk. Kvener og finner kan forstå hverandre, men samme ord kan ha helt ulik betydning. I dette ligger mye av kjerneproblematikken rundt kvensk – det er ikke normert, har ikke en ordbok, og det er få institusjoner som har opplæring i språket.
Det kvenske språket er i en veldig sårbar situasjon og språkbærerne blir stadig færre. Vi må handle raskt om vi ønsker å holde språket i live.