Skriftlig spørsmål fra Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) til kulturministeren

Dokument nr. 15:613 (2014-2015)
Innlevert: 16.02.2015
Sendt: 16.02.2015
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Besvart: 20.02.2015 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF)

Spørsmål

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF): Vil statsråden ta initiativ til å heve statusen til kvensk fra nivå II i det europeiske språkcharteret til nivå III?

Begrunnelse

Det kvenske språket ble i 2005 anerkjent som et minoritetsspråk på nivå II i henhold til den europeiske minoritetsspråkpakten; språkcharteret. Det betyr at myndighetene har anerkjent språket, men ikke fulgt opp med midler for å ivareta og videreutvikle det kvenske språket. Flere har imidlertid tatt til orde for å oppgradere språket til nivå III. Hvis statusen til språket oppgraderes til dette nivået, vil det stille ulike krav til regjeringen for å holde språket levende. Blant annet vil det økonomiske ansvaret for kvensk flyttes fra kommunene til sentrale myndigheter.

Opprinnelig er begrepet kvenske brukt om de finsk-ættede som i sin tid kom til Nord-Norge fra grensa mellom Finland og Russland, men mange finsk-ættede foretrekker å bli kalt nettopp det – finsk-ætta – i stede for kvenske. Språket er derfor i slekt med finsk – men det er ikke samme språk. Det finske språket er normert, stadfestet og definert. Det samme gjelder ikke kvensk. Kvener og finner kan forstå hverandre, men samme ord kan ha helt ulik betydning. I dette ligger mye av kjerneproblematikken rundt kvensk – det er ikke normert, har ikke en ordbok, og det er få institusjoner som har opplæring i språket.

Det kvenske språket er i en veldig sårbar situasjon og språkbærerne blir stadig færre. Vi må handle raskt om vi ønsker å holde språket i live.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Kvensk er i dag omfattet av del II i den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk. I Norge er det i dag bare nordsamisk som er omfattet av del III i pakten. Forpliktelsene i del III dekker en rekke områder som opplæring, media, offentlig forvaltning og domstoler. Det er foreløpig for tidlig å si om det kan bli aktuelt å utvide de folkerettslige forpliktelsene overfor kvensk. Hvis vi skal innlemme kvensk i del III i språkpakten, vil det kreve språkkompetanse på en rekke samfunnsområder. Da er det også nødvendig med en utvikling over tid. Jeg vil samtidig få presisere at språkpakten ikke setter noen begrensninger for hvilke tiltak staten kan sette i gang for minoritetsspråkene. Uansett folkerettslig vern er det praktiske arbeidet i språkmiljøene helt sentralt i arbeidet for å styrke kvensk språk. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for dette arbeidet. Det kan se ut til at representant Toskedal mener at staten ikke har bidratt til å ivareta og videreutvikle det kvenske språket. Det stemmer ikke. Skiftende regjeringer har støttet arbeidet for kvensk språk, og i år har Kommunal- og moderniseringsdepartementet økt støtten og innført en egen tilskuddspost for kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur på 3,6 millioner kroner. Videre får Kvensk institutt årlig driftsstøtte fra Kulturdepartementet på om lag 5 millioner kroner. Instituttet har dessuten nylig fått 500 000 kroner i prosjektmidler over Kulturdepartementets budsjett for å lage såkalte ”språkreir” i barnehagene. Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir støtte til den kvenske avisen, Ruijan Kaiku, og Språkrådet har fått utvidet sitt ansvar for minoritetsspråkene – og da med særlig vekt på kvensk. Jeg er enig med representant Toskedal i at situasjonen for kvensk språk er sårbar. Samtidig er det flere lyspunkter, ikke minst når det gjelder normeringen av kvensk språk. Kvensk institutt gjør et viktig arbeid for å gjøre kvensk til et skriftspråk. Kvensk institutt har blant annet utarbeidet en skriftnorm basert på ulike kvenske dialekter. I tillegg startet Kvensk institutt og Universitetet i Tromsø (representert ved Giellatekno og Institutt for språkvitenskap) et nettordboksprosjekt for kvensk i januar 2013. Nettordboken, som kan lastes ned gratis, har i dag 7500 ord. Videre er det utviklet en kvensk grammatikk – Kainun kielen grammatikki – som ble publisert i desember 2014. Det arbeides også med å skape et korrektur- og retteprogram for kvensk. Samlet sett gir dette et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med å styrke kvensk språk.