Svar
Solveig Horne: Omfanget av menneskehandel med barn er vanskelig å dokumentere. Ulike instanser rapporterer årlig til Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM), men tallene er likevel usikre fordi noen faller utenfor tellingen og noen kan bli telt mer enn en gang av ulike instanser. Dette skyldes at antatte ofre ikke kan registreres med navn og fødselsdato.
Tall fra KOM for 2014 foreligger ikke enda, men tilstandsrapporten fra 2013 viste at totalt 34 antatte mindreårige (personer under 18 år) ble fulgt opp som potensielle ofre for menneskehandel i Norge. Disse betegnes som antatte mindreårige da identitet og alder ikke var endelig fastslått på samtlige. De behandles som mindreårig og omfattes av særskilte beskyttelsestiltak, inntil alderen er verifisert. Dette er i tråd med Europarådskonvensjonens artikkel 10 nr. 3, som fastslår at når det er grunn til å tro at offeret er barn, selv om offerets alder er uviss, skal han eller hun behandles som mindreårig.
Noen grupper barn og unge er særlig sårbare for rekruttering og utnyttelse i menneskehandel. Det gjelder mindreårige gatebarn på drift i Europa, barn og unge fra østeuropeiske og baltiske land, barn og unge fra rombefolkningen og enslige, mindreårige asylsøkere. De 34 antatte ofrene i 2013 representerte 19 ulike nasjonaliteter. Algerie og Romania har toppet statistikken i perioden 2010-2013.
Mitt departement satte i fjor ut et forskningsprosjekt som skal gi oss bedre kunnskap om problematikken, herunder både omfanget av menneskehandel med barn i Norge, men også utbyttingsformer, veiene inn i landet og ikke minst hvordan barna følges opp av hjelpeapparatet. Jeg er særlig opptatt av barnevernets rolle, men også politiet og utlendingsmyndighetene har viktig oppgaver på dette området. Dessverre kan det se ut som om noen av de antatte ofrene faller litt mellom alle stoler.
Jeg ser frem til å få dokumentasjon om den faktiske situasjonen. I forskningsprosjektet har jeg også bedt om at bestemmelsen fra 2008 i barnevernloven (§ 4-29) som skal bidra til å beskytte mindreårige ofre, blir evaluert. Rapport skal foreligge til sommeren og arbeidet utføres av Fafo i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF).
Det er også verd å nevne at Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er i ferd med å signere kontrakt med en annen navngitt forskningsinstitusjon om et prosjekt som omfatter forsvinninger fra asylmottak. Å bo i mottak er frivillig, og årlig forsvinner en del personer fra mottak. Dersom disse er mindreårige igangsettes et varslingssystem. Utlendingsdirektoratet (UDI), som ansvarlig for asylmottak, har etablerte rutiner for å varsle både politi og barnevern i slike saker.
JD har hovedansvaret for menneskehandel. Den delen som omfatter barn tilligger i all hovedsak mitt departement. Arbeidet følges opp på flere måter, både nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Særlig i Østersjørådet (CSBB) og i Nordisk ministerråd har menneskehandel stått høyt på agendaen, noe som gjenspeiler seg i organiseringen med en egen ”task force” der JD representerer Norge (voksne) og en ekspertgruppe for utsatte barn (EGCC) der mitt departement møter for Norge. Videre kanaliseres det økonomiske ressurser til konferanser og konkrete prosjekter på menneskehandelsfeltet. I mars avsluttes et større prosjekt under EGCC kalt PROTECT, med en konferanse i Stockholm.
Europarådet følger aktivt med i vårt arbeid på menneskehandelsfeltet og i juni 2014 var overvåkningsorganet GRETA i Norge. Det foreligger en egen landrapport om arbeidet, og i rapporten gis det også noen anbefalinger som vi skal jobbe videre med. Dette fordrer et samarbeid med JD, noe jeg oppfatter har vært tett og godt.
Hva gjelder spørsmålet om samarbeidet med Utenriksdepartementet (UD), er det å si at menneskehandel med barn til og i Norge faller utenfor UDs ansvarsområde. UD jobber primært med tematikken ute, ikke i Norge. Samarbeidet med UD er derfor ikke like tett, men en representant for UD inngår i den tverrdepartementale arbeidsgruppen som er etablert på dette feltet for å følge opp ulike tiltak.
Den siste handlingsplanen mot menneskehandel løp ut 2014, regjeringen har ikke tatt stilling til i hvilken form arbeidet mot menneskehandel skal videreføres. Som det fremkommer av samarbeidsregjeringens politiske plattform, er kampen mot menneskehandel noe vi har presisert at skal styrkes.