Skriftlig spørsmål fra Helga Pedersen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:726 (2014-2015)
Innlevert: 10.03.2015
Sendt: 10.03.2015
Besvart: 17.03.2015 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Helga Pedersen (A)

Spørsmål

Helga Pedersen (A): Hvilke føringer legger regjeringen for å sikre at hele landet tas i bruk med lokalisering av de statlige arbeidsplassene?

Begrunnelse

Det er igangsatt mange sentraliseringsprosesser i offentlig sektor, blant annet Innovasjon Norge, Bioforsk, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Nav, politiet og Skatteetaten.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg takker representanten for spørsmålet.

De føringene regjeringen legger for lokaliseringsbeslutninger i moderniseringsarbeidet i statlige etater kommer til uttrykk i Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Disse retningslinjene ble oppdatert og tydeliggjort av regjeringen høsten 2014. Etter retningslinjene skal beslutninger om lokalisering ved store strukturendringer og nyetableringer, eller forslag om å etablere eller flytte statlige virksomheter til Oslo, alltid forelegges regjeringen. Hovedregelen ved opprettelse av ny statlig virksomhet eller nye enheter er videre at minst tre alternative lokaliseringssteder bør vurderes. Ved etablering av nye, eller ved omlokalisering av statlige virksomheter, skal det legges vekt på lokalisering i regionale sentra der virksomheten har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser.

Retningslinjenes virkeområde er statsforvaltningen, det vil si ordinære forvaltningsorgan, forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og forvaltningsvirksomheter. Retningslinjene omfatter dermed ikke statlige stiftelser, statsforetak, særlovsselskap, statsselskap eller andre foretak som staten eier. Dette er en videreføring fra tidligere retningslinjer, og betyr for eksempel at Innovasjon Norge (særlovsselskap) ikke er omfattet av retningslinjenes bestemmelser.

Regjeringen har satt i gang en rekke reformer for å sikre innbyggerne bedre tjenester der de bor, nå og i fremtiden. Målet er en mer effektiv tjenesteproduksjon i tråd med dagens behov og å trygge lokalsamfunn. Kommunene har nye og større oppgaver, fiskeri- og havbruksnæringene er i stadig utvikling og politiet møter en annen type kriminalitet i dag enn for noen tiår siden. På mange måter har både folk og dagens velferdstjenester vokst ut av strukturer som ble etablert i en annen tid: derfor er det behov for endringer.

I slike endringsprosesser må vi både kunne erkjenne behovet for endring og se de mulighetene ny organisering åpner for. Dette forutsetter at ulike alternativ for lokalisering blir vurdert opp mot hverandre på et tidlig tidspunkt i prosessene, og at et vedtak om ny lokalisering er basert på en god avveining mellom målene for lokaliseringspolitikken og formålet med endringene. De nye retningslinjene bidrar til dette.