Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:768 (2014-2015)
Innlevert: 17.03.2015
Sendt: 18.03.2015
Besvart: 24.03.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Flere midler holdes igjen i Politidirektoratet i budsjettet for 2015 noe som resulterer i at Politidistriktene får en reduksjon på over 100 millioner kroner. Det reduserer distriktenes handlingsrom til å forebygge og bekjempe kriminalitet.
Hva tenker justisministeren om konsekvensene av at Politidirektoratet stadig vokser - noe som fører til et topptungt politi, når hensikten med den nye politireformen er det motsatte, nemlig et politi med en flatere struktur som bygges nedenfra og opp?

Begrunnelse

Intensjonene med Politireformen er at politiets virksomhet skal bli mer hensiktsmessig og effektiv for å kunne levere bedre tjenester til befolkningen. For å få til dette trenger politidistriktene økonomisk handlingsrom slik at politiet blir tilgjengelige og tilstede i lokalsamfunnene, samt har ledelse og kompetanse der hvor befolkningen bor.

Budsjettdisponeringen til politiet for 2015 viser at handlingsrommet er meget begrenset. Videre har Politidirektoratet over tid, lagt opp til stor vekst av stillinger og portefølje internt i direktoratet. I år planlegger Politidirektoratet en økning på over 100 millioner som er trukket fra politidistriktenes allerede stramme driftsbudsjett for å kunne ekspandere ytterligere. Dette, sammen med omorganiseringen av politidistriktene, bidrar til en nedgang i politidistriktenes budsjetter og dermed svekker polititjenesten over hele landet.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Regjeringen har prioritert å øke bevilgningen til politiet. Driftsbudsjettet til politiet er økt med 1 mrd. kroner fra saldert budsjett 2014 til saldert budsjett 2015 (merverdiavgift inkludert). Pris- og lønnsjustering utgjør 430 mill. kroner av økningen. Det er blant annet lagt inn midler til om lag 350 nye politistillinger og om lag 50 nye påtalejurister som fordeles ut i politietaten, samt midler til igangsetting og gjennomføring av nærpolitireformen.

Jeg viser til at Politidirektoratet, på bakgrunn av tildelingsbrevet fra departementet, utformer disponeringsskriv til politidistriktene og særorganene som blant annet omfatter fordeling av midler. Ifølge Politidirektoratet skal hovedtyngden av de i overkant av 100 mill. kronene finansiere økt brukerbetaling til nødnett og utgifter i forbindelse med internasjonalt arbeid og forpliktelser. I tillegg skal en del av beløpet dekke bemanningsvekst i direktoratet særlig knyttet til beredskap, HR og IKT. Dette er tiltak som skal komme hele etaten til gode. Bemanningsveksten i direktoratet er en konsekvens av de svakheter og mangler som er påpekt gjennom blant annet Politianalysen, 22. juli-kommisjonen og DIFIs evalueringer av POD. Jeg viser i denne forbindelse også til proposisjonen om Nærpolitireformen (Prop. 61 LS (2014-2015)), pkt. 2.2.2.2 Arbeid for å styrke styringen, ledelsen og utviklingen av virksomheten. Det er her redegjort for det arbeidet som er gjort for å styrke Politidirektoratet slik at de har evne og kapasitet til å drive strategisk ledelse og utvikling av politi- og lensmannsetaten.

Jeg legger på bakgrunn av ovennevnte til grunn at Politidirektoratets fordeling av tildelte midler samlet sett vil bidra til å styrke polititjenesten på en hensiktsmessig måte.

Samtidig vil jeg følge nøye med på at Politidirektoratet leverer det som forventes av dem og sikrer at det ikke legges opp et unødig byråkrati på bekostning av politikraft.