Skriftlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:797 (2014-2015)
Innlevert: 24.03.2015
Sendt: 24.03.2015
Besvart: 31.03.2015 av utenriksminister Børge Brende

Anniken Huitfeldt (A)

Spørsmål

Anniken Huitfeldt (A): Vil regjeringen arbeide for at gratis helsetjenester for mor og barn i forbindelse med fødsel blir en del av FNs tusenårsmål?

Begrunnelse

Siden år 2000 har det vært en betydelig nedgang i barne- og mødredødeligheten i de fleste deler av verden. Det er viktig at denne utviklingen fortsetter.
FN skal i år vedta nye tusenårsmål. Inkorporering av gratis helsetjenester ved fødsel i tusenårsmålene kan være et viktig bidrag i kampen mot barne- og mødredødlighet.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Helse er en rettighet som må gjøres tilgjengelig for alle. Norge har i mange år vært et foregangsland i arbeidet for å bedre barne- og mødrehelse. Den internasjonale helsesatsingen har gitt målbare og konkrete resultater. Antall barnedødsfall er halvert fra 12,5 millioner i 1990 til 6,3 millioner i 2013. Antall mødredødsfall er nesten halvert fra 540 000 i 1990 til 289 000 i 2013. Jeg vil gi honnør til den forrige regjeringen for å ha prioritert dette arbeidet så høyt, og dermed bidratt til denne svært positive utviklingen.
Regjeringen har trappet opp innsatsen for global helse, med barne- og mødrehelse som den viktigste prioriteringen. Aldri før har vi satset mer på dette området.
Til tross for god framgang vil helsetusenårsmålene ikke bli oppnådd. Derfor er helse ett av områdene som har vært høyest prioritert for regjeringen i arbeidet med de nye bærekraftsmålene som skal gjelde etter 2015. Helse er ett av de 17 foreslåtte bærekraftsmålene. Norge har vært en pådriver for at både mødre- og barnehelse, inkludert universell tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester, skal inngå som delmål.
Universell helsedekning er en del av det foreslåtte målsettet. Norge støtter dette. En viktig del av innsatsen for å nå universell helsedekning er å styrke offentlig helsevesen, blant annet ved å støtte opp om nasjonal ressursmobilisering, for eksempel gjennom bedre skattesystemer. På den måten kan alle få tilgang på gode og trygge helsetjenester. Ikke minst gjelder det å sikre at alle kvinner har gode og trygge tjenester rundt fødsel. Samtidig mener vi det er landenes ansvar å avgjøre hvordan de organiserer helsetjenestene sine, og det enkelte land må stå fritt til å velge sine løsninger.
For regjeringen er det et mål at helsetjenester i forbindelse med fødsel skal være gratis for fattige kvinner og barn. Norge støtter derfor finansieringsmekanismer som gir økonomisk støtte til kvinner for at de skal få tilgang til de helsetjenester de trenger i forbindelse med familieplanlegging, svangerskap og fødsel.
Regjeringen har forpliktet seg til å støtte Verdensbankens Globale Finansieringsordning (GFF) med 600 millioner kroner i året for perioden 2015-20. Denne mekanismen styrker helsetilbudet til mor og barn, og støtter mødre slik at de lettest mulig kan ta tjenestene i bruk.
GFF er knyttet opp til landenes egen finansiering og bidrar til å frigjøre midler fra Verdensbankens svært gunstige låneordning «IDA». Nasjonalt økonomisk eierskap er det som skal til for å sikre den finansielle bærekraften i mødre- og barnehelsetilbudet, når giverne en gang trekker seg ut.