Skriftlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:871 (2014-2015)
Innlevert: 15.04.2015
Sendt: 16.04.2015
Besvart: 21.04.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Hadia Tajik (A)

Spørsmål

Hadia Tajik (A): Kva er planen til justis- og beredskapsministeren for å sikre at den midlertidige væpninga av politiet ikkje sklir over i alminneleg generell væpning?

Begrunnelse

I fjor haust (26. november) understreka statsråden for Stortinget at han ikkje hadde som intensjon å la den midlertidige væpninga vare så lenge at den gjekk over i ei alminneleg væpning av politiet. No har det gått fem månader frå den midlertidige væpninga vart innført. No er den utvida til juni. Det inneberer at me snart passerer eit halvt år. Då er det naturleg å rekne med at han har ein plan for kva han skal gjere for at den midlertidige væpninga skal kunne avviklast. I fjor haust sa han òg til Stortinget at "I trusselvurderingene fra PST gjøres det også klart at risikoreduserende tiltak vil kunne bidra til å redusere risikoen." Sjølv om han av tryggingsgrunnar ikkje kan gjere opent greie for absolutt alle dei risikoreduserande tiltaka, er det rimeleg at Stortinget vert informert om korleis dette arbeidet ligg an, og hovudlinene i det han vil foreta seg framover, for å redusere risikoen. Arbeiderpartiet er for å ha moglegheita til å ta i bruk generell væpning som eit midlertidig tiltak i særleg krevjande situasjonar, sjølv om me er mot generell væpning til vanleg. Spørsmålet handlar altså ikkje om adgangen til å midlertidig ta dette i bruk.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Norsk politi skal i normalsituasjon være ubevæpnet. Dersom det skal skje endringer som medfører at norsk politi skal bevæpnes i en normalsituasjon, må det besluttes av Stortinget. Det er således ikke grunn til å frykte at en midlertidig bevæpning kan skli over i en situasjon med alminnelig bevæpning.

En midlertidig bevæpning, som vi nå har, må fornyes ved jevne mellomrom og det må innhentes samtykker av departementet. Spørsmålet vurderes da opp mot den aktuelle trusselsituasjonen og eventuelle andre risikoreduserende tiltak som er gjennomført.

Det er den aktuelle trusselsituasjonen analysert og beskrevet av PST som har gjort det nødvendig å midlertidig gi politiet tillatelse til å bære våpen i ordinær tjeneste nå. PSTs trusselvurderinger vil således være et viktig grunnlag for vurderingen av når det ikke lenger er naturlig å ha et bevæpnet politi. PSTs vurdering av trusselbildet er ikke endret på disse punktene siden 31. oktober 2014.

I tillegg er Politidirektoratet bedt om å vurdere eventuelle andre risikoreduserende tiltak som kan redusere behovet for bevæpnet tjeneste. Politidirektoratet har ikke identifisert risikoreduserende tiltak som kompenserer behovet for væpnet tjeneste så langt.

I departementets brev til Politidirektoratet datert 10. april d.å. hvor det ble gitt samtykke til forlengelse av den midlertidige bevæpningen av politiet, heter det også:

«Det presiseres at bevæpningen kun skal finne sted i de distrikter/deler av distrikter hvor det ut fra risiko- og sårbarhetsanalyser, vurdert opp mot politiets oppgaveløsning, anses nødvendig for å sette politiet i stand til å kunne avverge eller stanse handlinger som vil være særlig fare for liv og helse eller viktige samfunnsfunksjoner.

Departementet ber om å bli holdt orientert om hvorledes bevæpninga gjennomføres, og at direktoratet sørger for å ha oppdatert informasjon til en hver tid om bevæpningssituasjonen i politidistriktene.

Departementet ber direktoratet utarbeide tiltak som redusere behovet for fortsatt bevæpning.

Det vil bil innkalt til møte en av de nærmeste dagene for å drøfte ulike sider ved bevæpning av politiet.»

Det er på overstående bakgrunn ikke mulig å lage en egen politisk plan for når norsk politi skal tilbake i ubevæpnet tjeneste. Det vil i stor grad være forhold utenfor politisk kontroll som vil være med på å påvirke dette. Jeg er imidlertid opptatt av at bevæpningen ikke skal vare lenger enn nødvendig og følger således utviklingen nøye i dialog med tjenestene.