Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:926 (2014-2015)
Innlevert: 30.04.2015
Sendt: 30.04.2015
Besvart: 08.05.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Har kunnskapsministeren en målsetting om å øke antall aktivitører som utdannes i Norge, og hvordan vil kunnskapsministeren i så fall sørge for at målsettingen nås?

Begrunnelse

Utdanningspolitikken må underbygge de øvrige målsettingene for samfunnsutviklingen.

I Meld. St.19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter, legger regjeringen vekt på aktivitet og mestring gjennom hele livsløpet, og en aktiv aldring som vesentlig for god fysisk og psykisk helse.

Aldersgjennomsnittet i befolkningen øker og flere får behov for tilrettelegging for å opprettholde aktivitet og ta sine ressurser i bruk. Opplevelse av mestring og et meningsfylt innhold i hverdagen kan eksempelvis bremse utvikling av demenssykdom og ensomhet, som er viktige helseutfordringer i den eldre befolkningen.

Aktivitørene motiverer og tilrettelegger for aktivitet. Målet med aktivitørenes arbeid er å forebygge funksjonstap, fremme helse og skape trivsel. I innstillingen til Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg, Innst. 477 S(2012-2013) understreket Helse- og omsorgskomiteen viktigheten av aktivitører i den kommunale omsorgstjenesten:

"Komiteen viser til at det er behov for styrking av mange profesjoner i den kommunale pleie- og omsorgssektoren, men vil i denne sammenheng spesielt fremheve behovet for flere ergoterapeuter, fysioterapeuter og aktivitører".

I dag tilbys vg2 Aktivitør ved kun fire skoler i Norge. Det er i dag bare 29 aktivitørelever på landsplan. Aktivitørutdanningen befinner seg nå på et kritisk lavt nivå. Stortingets mål om å styrke antall aktivitører i den kommunale omsorgstjenesten vil ikke blir realisert dersom ikke utdanningen styrkes og antall elever økes.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Representanten Kjersti Toppe spør om kunnskapsministeren har målsetting om å øke antall utdannede aktivitører i Norge, og er bekymret for at rekrutteringen til denne fagutdanningen er for liten. Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser en nedgang i søkere fra 37 i 2010, til 27 i 2014 til vg2 Aktivitør. Videre er antall løpende lærekontrakter Vg3 i faget redusert fra 58 til 29 i samme periode.

Det er den enkelte fylkeskommune som har ansvar for å tilby videregående opplæring, og for å dimensjonere tilbudet i skole i forhold til elevenes valg og arbeidslivets kompetansebehov. Som kunnskapsminister er jeg først og fremst opptatt av at vi utdanner tilstrekkelig antall fagarbeidere med solid og relevant kompetanse innen for alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Regjeringen har blant annet derfor gjennom de to siste statsbudsjettene bidratt til å øke tilskuddet til lærebedrifter med til sammen 7500,- for å stimulere til flere læreplasser. Dette vil også kunne bidra til flere søkere til læreplass i aktivitørfaget, selv om det først og fremst er arbeidslivet som beslutter hvilke yrkesgrupper de vil rekruttere til.

Videre har jeg gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å starte en bred gjennomgang av tilbudsstrukturen på yrkesfag, sammen med partene i de faglige råd og SRY. Oppdraget er gitt med målsetning om å bidra til en yrkesfaglig tilbudsstruktur som er relevant for arbeidslivets kompetansebehov. Denne gjennomgangen vil også gjelde for utdanningsprogrammet design og håndverk, der aktivitørutdanningen ligger i dag. Faglig råd for design og håndverk har foreslått endringer i læreplanene for Vg2 aktivitør, som Utdanningsdirektoratet har sendt på høring med frist som nettopp har utløpt. Eventuelle endringer vil deretter behandles på ordinært vis.