Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:954 (2014-2015)
Innlevert: 07.05.2015
Sendt: 08.05.2015
Besvart: 21.05.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjør for å øke kunnskapen og andelen timer i legeutdanningen innen palliasjon, demens og geriatri?

Begrunnelse

Andelen av eldre personer i Norge vil øke i fremtiden. I dag er det slik at gjennomsnittlig har eldre i norske sykehjem 7 lidelser, og de må dele lege med 130 andre, mens i norske sykehus er det 1,3 pasient pr. lege. Flere ønsker å bo hjemme lengst mulig og flere ønsker å dø hjemme om de får muligheten til det. I Norge i dag er det få som dør hjemme, ca. 7 % i byene og 14 % på bygdene, i andre land er den andelen mye større. Skal vi legge til rette for at flere skal kunne få sitt ønske oppfylt må vi legge til rette for det, og da handler det om økt kompetanse både på lege og sykepleiersiden. I Norsk legeutdanning er det ikke lagt inn noen stor andel av eldre og deres sykdommer, ei heller geriatri. Skal man kunne øke rekruttering til geriatrifaget og palliasjonsfaget, handler det om godt fokus fra starten av i utdanningen, og det vil være en nøkkel for å lykkes i eldreomsorgen fremover.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helsepersonellets kompetanse er av stor betydning for å ivareta og utvikle gode helse- og omsorgstjenestetilbud til hele befolkningen. Helsepersonells utdanning legger sterke føringer for den kompetansen vi har i tjenestene, og det er viktig at utdanningene svarer på tjenestenes og brukernes behov.
Jeg er enig med representanten Bollestad i at palliasjon, demens og geriatri er eksempler på viktige fagområder, hvor vi står overfor utfordringer som følge av økt gjennomsnittlig levealder og endret befolkningssammensetning. Jeg har nylig lagt fram en melding til Stortinget om fremtidens primærhelsetjeneste, hvor blant annet disse fagområdene er omtalt. Meldingen inneholder tiltak som jeg håper skal bidra til å styrke områdene i framtiden.
Helse- og omsorgsdepartementet mottar jevnlig innspill fra forskjellige aktører om ulike tema og fagområder som det er ønskelig i større grad inkluderes i helsefaglige utdanninger. Samtidig er det Kunnskapsdepartementet som har ansvaret for utdanningene. Universitets- og høyskoleloven gir utdanningsinstitusjonene stor faglig frihet, og institusjonene kan i liten grad instrueres om innhold i utdanningene. Loven gir Kunnskapsdepartementet anledning til å styre det faglige innholdet i utdanninger gjennom rammeplaner. Dette blir gjort for enkelte utdanninger, men ikke grunnutdanningen i medisin. Dette innebærer at de medisinske fakultetene selv fastsetter studieplaner og med det bestemmer innholdet i utdanningene.
Det er utfordrende å avgrense og prioritere innholdet i utdanningene. Jeg mener at tjenestene og brukerne bør være mer involvert i de prosessene som avgjør innholdet i utdanningene. Disse aktørene har, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, gode forutsetninger for å kjenne til hvilken kompetanse tjenestene har behov for. Kunnskapsdepartementet har, som ledd i oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd, ledet et arbeid hvor det skal foreslås et nytt system for styring av læringsutbytte i utdanningene. Et av målene er nettopp å skape et mer dynamisk system, hvor flere relevante aktører blir involvert i prosessene som ligger til grunn for innholdet i utdanningene.