Skriftlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:968 (2014-2015)
Innlevert: 12.05.2015
Sendt: 13.05.2015
Rette vedkommende: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 22.05.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Anniken Huitfeldt (A)

Spørsmål

Anniken Huitfeldt (A): Hva vil statsministeren gjøre for å øke fødselstallene i Norge?

Begrunnelse

I 2009 var fruktbarhetstallene per kvinne 1,98. Hvert år siden har tallene gått ned, og i 2014 var de nede i 1,76. Statsministeren gjorde en flott opptreden da hun ble intervjuet på amerikansk TV om at Norge har blitt kåret til verdens beste mamma-land.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Statsministeren har oversendt spørsmålet til meg for besvarelse.

Norge har svært gode og rause ordninger for småbarnsforeldre. Yrkesaktive foreldre kan være hjemme nærmere ett år i foreldrepermisjon med full lønnskompensasjon. For mødre uten rett til foreldrepenger er engangsstønaden ved fødsel økt med hele 25 prosent under denne regjeringen og utgjør nå 44 190 kroner. Barn har rett til barnehageplass og det er satt tak for hvor mye foreldrene maksimalt skal betale for plassen. Videre har foreldre rett til å være hjemme med syke barn, og foreldre kan jobbe redusert i småbarnsfasen hvis de ønsker det.

Et godt utbygd tilbud til foreldre med små barn legger til rette for at både kvinner og menn kan kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet. Norge har høy kvinnelig yrkesdeltakelse samtidig som fruktbarheten er høy i europeisk målestokk. Det er ikke tilfeldig at Norge kåres til verdens beste mammaland. Jeg vil også understreke at Norge er et godt land for fedre både ved at de har juridiske rettigheter og ved at det er høy aksept for og forventning om at fedre deltar aktivt i omsorgen for sine barn.

Regjeringen har startet arbeidet med en melding til Stortinget om familiepolitikken som etter planen skal legges frem våren 2016. I den forbindelse har departementet bedt Statistisk sentralbyrå om å utarbeide en kunnskapsstatus slik at vi får en samlet oversikt over hva foreliggende forskning og statistikk sier om fruktbarheten i Norge.

Statistisk sentralbyrå er blant annet bedt om å se på utviklingen over tid i fruktbarhetsnivå (både samlet fruktbarhetstall og kohortfruktbarhet), barnetallsfordeling (barnløshet versus store barnekull), utsettelse av foreldreskap og alder ved første fødsel. SSB vil videre se på hva som påvirker fruktbarhetsatferden; sentrale stikkord vil være samlivsform (samboere/ektepar), samlivsoppløsning, arbeid og inntekt, familie- og likestillingspolitikk. SSB vil også ha et spesielt fokus på forskjeller i fruktbarhetsmønster mellom kvinner og menn. Jeg håper at dette vil gi oss bedre innsikt bl.a. om hvilke forhold som påvirker fruktbarhetsadferden og fødselsraten.

Jeg vil også nevne at regjeringen er i ferd med å sette ned et offentlig utvalg som skal gå gjennom støtten og tjenestetilbudet til barnefamiliene. Det er 20 år siden det sist ble foretatt en samlet gjennomgang av offentlige overføringer til barnefamiliene (Longva-utvalget NOU 1996: 13). Mye har skjedd siden den gangen, både når det gjelder familiemønsteret, befolkningsstrukturen, mobilitet over landegrensene og utformingen av ordningene og tjenestetilbudene. Det vil derfor være svært nyttig at et offentlig utvalg nå gjennomgår ordningene og vurderer om de er innrettet på best mulige måte sett i lys av dagens utfordringer.