Skriftlig spørsmål fra Trond Giske (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:969 (2014-2015)
Innlevert: 12.05.2015
Sendt: 13.05.2015
Besvart: 21.05.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Trond Giske (A)

Spørsmål

Trond Giske (A): Gitt at krav om "likeverdig opplæring" og fagplaner er oppfylt kan en profilskole tilsynelatende velge hvilket som helst tema som "profil". Dette kan forstås som at en dagligvarekjede for eksempel kan opprette skoler der elevene fordyper seg i deres kommunikasjon og salg, en teknologileverandør kan opprette skoler der elever spesialiserer seg på deres teknologi og en bransje kan fra barneskolen av spesialisere elever mot sine arbeidsplasser.
Hva er de konkrete kriteriene for at en skole kan godkjennes som profilskole?

Begrunnelse

I høringene om endringene i privatskoleloven er det tydelig at det hersker stor forvirring rundt hva en profilskole egentlig kan være, og hvilke kriterier som må ligge til grunn for at en skole skal kunne godkjennes som profilskole.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Et viktig prinsipp i dagens lov er at opplæringen skal være «jevngod» med opplæringen i offentlig skole. Dette videreføres i forslaget til ny friskolelov. Prinsippet om «jevngod» opplæring stiller krav til både innhold og nivå. I dette ligger også en forutsetning om at opplæring på videregående nivå skal være innenfor tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Dette betyr for eksempel at en dagligvarekjede bare kan få godkjent et opplæringstilbud som fører frem mot studiekompetanse eller fagbrev innen utdanningsprogrammet service og samferdsel. Videre må en aktør som søker godkjent en skole som spesialiserer opplæringen mot en konkret teknologi eller arbeidsplass, vise at skolens læreplaner gir elevene kunnskaper og ferdigheter som i innhold og nivå tilsvarer opplæringen i den offentlige skolen. På denne måten vil ikke elevenes valgmuligheter i videre opplæring, utdanning og yrkesvalg innskrenkes. Kandidatene i yrkesfaglig opplæring skal fremstille seg til fag- eller svenneprøve på samme vilkår som øvrige kandidater, noe som også vil gi føringer for innholdet i opplæringen. Det er foreslått at fylkeskommunens oppgaver knyttet til fag- og yrkesopplæringen skal være som i dag. Det vil da være prøvenemnda for fag- og svenneprøven som utformer fagprøven også for disse kandidatene. Jeg mener dette vil bidra til å sikre at kandidatenes kompetanse etter endt opplæring vil bli prøvd på en forsvarlig måte, herunder om kandidatene har den kompetansen som forventes for at det kan utstedes fag- eller svennebrev. Prinsippet om jevngod opplæring er en videreføring av gjeldende rett. Også etter dagens lov kan en dagligvarekjede starte en skole, dersom kravet til grunnlag og lovens vilkår for øvrig er oppfylt. Terskelen vil i utgangspunktet være høyere for å kunne godkjennes etter det nye profilgrunnlaget. Etter lovforslaget skal skolens profil representere noe som er «vesentlig annerledes» enn hva som er normal praksis. I utgangspunktet vil det derfor ikke være tilstrekkelig å benytte læreplanverket for Kunnskapsløftet fullt ut, kun med tillegg av ekstra kompetansemål knyttet til et konkret fag eller emne. Det foreslåtte profilgrunnlaget kan innrettes på to måter: 1) profilskoler med spesiell faglig oppmerksomhet rettet mot et emne, eller 2) profilskoler med en annen pedagogikk enn det som brukes i offentlige skoler eller skoler godkjent etter § 2-1 bokstav b.
Skoler som søker om godkjenning som profilskole med spesiell oppmerksomhet rettet mot et fag eller emne, må synliggjøre sin profil gjennom generell del av læreplanen, læreplaner/kompetansemål i de enkelte fag, fag- og timefordelingen, særlig tilrettelegging og/eller særlig lærerkompetanse.
Skoler som søker godkjenning med en pedagogikk som ikke tilfredsstiller kravene til en anerkjent pedagogisk retning, kan unntaksvis og etter en skjønnsmessig vurdering, godkjennes som profilskole. Skolen må synliggjøre den alternative pedagogikken, og at opplæringen er egnet til å nå kompetansemålene i læreplanen. Undervisningspersonalet ved skolen må i tillegg til godkjent lærerutdanning også ha tilstrekkelig kompetanse i denne pedagogikken.
Utdanningsdirektoratet vil utarbeide og sende på høring forslag til forskriftsbestemmelser som nærmere angir hvilke krav som stilles til godkjenning av læreplaner for en profilskole. Jeg vil også presisere at dagens utbytteforbud er foreslått videreført. Utbytteforbudet vil også gjelde for inntekter fra en godkjent tilleggsvirksomhet. I tillegg har vi foreslått å presisere at ikke bare drift av annen virksomhet, men også eierskap i slik virksomhet, skal omfattes av lovens forbud mot annen virksomhet enn skolen. Det er også foreslått at en friskole ikke skal kunne drive lærebedrifter. Jeg viser for øvrig til at forslaget til ny friskolelov nå ligger til behandling i Stortinget og at komiteen ventes å avgi sin innstilling torsdag 4. juni 2015.