Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1016 (2014-2015)
Innlevert: 22.05.2015
Sendt: 26.05.2015
Besvart: 01.06.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Politiet jobber ikke etter måltall på voldtektssaker. Er det aktuelt å innføre måltall på voldtektssaker og kan dette påvirke politiets prioriteringer på feltet?

Begrunnelse

Politidistriktene opererer i dag med måltall, som innebærer at det må produsere et visst antall saker. Politiet har nok av måltall å forholde seg til. Men det finnes altså ikke ambisjoner uttrykt i måltall på området seksualisert vold, ifølge PODs evaluering. Det er grunn til å frykte at voldtekt nedprioriteres hvis det ikke er på agendaen når politidistriktenes måloppnåelse diskuteres.

Politidirektoratets (POD) egen gjennomgang av etterforskningen av voldtektssaker viser at etterforskningen er for dårlig i fire av ti saker.

FN rettet senest i fjor sviende kritikk mot det norske rettsvesenets behandling av voldtektssaker. For mange henlegges, og straffeutmålingen er for mild, var dommen. Svært ofte tar det for lang tid før politiet tar tak i saken, og etterforskningen er for lemfeldig. Dette fører ofte til at bevis ikke blir gode nok og anmeldelser henlegges.

Avsnitt for seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt har i dag 11 stillinger i minus, men ikke budsjett til å utlyse dem.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Politidistriktene er underlagt styringslinjer fra henholdsvis Riksadvokaten, Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet.

Riksadvokaten har faglig og administrativt ansvar for den høyere påtalemyndighet som har den overordnede faglige ledelsen av straffesaksbehandlingen i politidistriktene.

Gjennom fagledelsen ovenfor politiet skal Riksadvokaten sammen med statsadvokatene bidra til at politidistriktene kan nå de mål som er satt for kvalitet, oppklaringsprosent og saksbehandlingstid i straffesaksbehandlingen.

Riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for 2015 viderefører tidligere hovedlinjer, hvor alvorlige seksuallovbrudd er blant sakstypene som har prioritet. Det betyr at voldtektssaker skal gis forrang dersom det er knapphet på ressurser. Sakene skal oppklares så langt råd er, og unødig «liggetid» skal unngås hos etterforsker og jurist. Ansvaret for gode rutiner, herunder Riksadvokatens pålegg om bruk av etterforskningsplaner i voldtektssaker, påhviler den enkelte politimester. Det er en viktig oppgave for de regionale statsadvokatembeter gjennom inspeksjoner og annen fagledelse å føre tilsyn med om de sentrale mål og prioriteringer etterleves i praksis. Resultatene av inspeksjonene gjøres kjent for politimestrene med en forventning om at eventuelle avvik rettes opp.

Justisdepartementet har sikret prioritering av voldtektssakene hos politiet gjennom departementets tildelingsbrev til Politidirektoratet for 2015. For voldtekt skal gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra anmeldelse til påtaleavgjørelse være kortere i 2015 enn i 2014. I følge politiets egne tall for 2014 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra anmeldelse til påtaleavgjørelse etter Straffeloven § 192, 1. og 2. ledd på 186 dager, etter 3. ledd på 243 dager.

Jeg vil også legge til at siden regjeringsskiftet er det bevilget midler til at politiet kan tilføres til sammen 700 nye stillinger. I 2015 er også bevilgningene til påtalemyndigheten og Den høyere påtalemyndighet styrket tilsvarende i alt 68 stillinger. Ved å styrke påtalemyndigheten i politiet med i alt 51,4 millioner kroner, har vi lagt grunnlaget for oppfølgingen av deler av anbefalingene i Politidirektoratets rapport «Etterforskningen i politiet 2013». Politidirektoratet har utarbeidet en overordnet plan med tiltak for utvikling av etterforskningsområdet som skal sikre riktig kapasitet og kvalitet. Fra min side blir arbeidet med å heve kvaliteten på politiets etterforskningsarbeid fulgt opp i styringsdialogen med politiet. En slik økning av ressursene gir et godt grunnlag for bedret kvalitet. Etterforskningens posisjon i norsk politi skal styrkes og det skal utvikles et karriereløp innenfor etterforskningsfagene med ledelsesfokus, resultatorientering og god oppfølging av de som arbeider med disse sakene.

Evalueringsrapporten som stortingsrepresentanten sikter til, reiser en rekke problemstillinger og inneholder flere anbefalinger. Flere av utfordringene evalueringen peker på, vil bli ivaretatt gjennom nærpolitireformen der større og mer kraftfulle fagmiljøer er ett av målene. Gjennom prosjektet «Nye politidistrikter» vil Politidirektoratet blant annet vurdere politiets organisering av arbeidet med seksuelle overgrep.

Vi kan imidlertid ikke vente på implementeringen av politireformen før vi handler. Flere tiltak er allerede igangsatt i politidistriktene som oppfølging av evalueringsrapporten, herunder økt bruk av personell, utstyr og kompetanse for sikring av elektroniske spor. Jeg følger dette arbeidet tett. Evalueringsrapporten om politiets arbeid med seksuelle overgrep inneholder viktige forslag til tiltak som departementet om kort tid vil drøfte med Politidirektoratet og Kripos. De problemstillingene som stortingsrepresentanten stiller, inngår i dette svært viktige oppfølgingsarbeidet.