Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1018 (2014-2015)
Innlevert: 22.05.2015
Sendt: 26.05.2015
Besvart: 05.06.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kva forskingsgrunnlag frå Norge ligg til grunn for å føreslå å sette grensa for akuttkirurgi på 60-80 000 i befolkningsgrunnlag ved sjukehus?

Begrunnelse

Helse- og omsorgsministeren omtalte i sin sjukehustale 7. januar 2015 at ein vurderer at sjukehus med befolkningsgrunnlag mindre enn 60-80 000 ikkje skal kunne ha akuttkirurgi. Dette er ifølgje statsråden basert på såkalla faglege innspel. Dette er ein viktig debatt som krev openheit om det faglege, vitskaplege grunnlaget for anbefalingane.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det fins ingen fasit verken nasjonalt eller internasjonalt for å fastsette eksakte opptaksområder for ulike typer funksjoner i sykehus. Her må man i de fleste tilfelle balansere hensynet til tilstrekkelig pasientvolum mot andre forhold som landenes størrelse, antallet innbyggere, avstander, kommunikasjons- og transportveier, tilgangen på kompetanse, utstyr og økonomiske ressurser og ikke minst hvilke helsepolitiske mål som settes for befolkningens tilgang til og kvalitet på helsetjenester.

European Observatory on Health Systems and Policies ga i 2002 ut rapporten "Hospitals in a changing Europe". Rapporten gjør en kunnskapsoppsummering av forholdet mellom sykehusstørrelse, driftsøkonomi og kvalitet, og sier at internasjonal litteratur konkluderer med at minimumsstørrelsen på et generelt akuttsykehus bør være 200 senger. I Norge er det i dag 2,1 senger pr 1000 innbyggere. Dvs at et sykehus på 200 senger tilsvarer et opptaksområde på omtrent 100 000.

Ekspertgruppen av fagfolk oppnevnt for å gi råd til Nasjonal helse- og sykehusplan har uttalt at utviklingstrekkene entydig peker i retning av at mer sentralisering av akutt kirurgi er en forutsetning for likeverdige tilbud av høy kvalitet, og dermed for å skape et helsevesen der pasientens behov står i sentrum for utvikling av innholdet. Gruppen anbefaler derfor samling av akutt kirurgi på vesentlig færre og større akuttsykehus. Et opptaksområde på 80 000 – 100 000 innbyggere vurderes som nødvendig for å oppnå kvalitet og kostnadseffektivitet, men mindre lokale tilpasninger ut fra geografiske forhold er nødvendig. Uttalelsen fra denne ekspertgruppen ligger på www.regjeringen.no.

En faglig rådgivingsgruppe, oppnevnt for å gi råd om akuttfunksjoner i fremtidens lokalsykehus, har uttalt at antall sykehus i Norge som driver akutt kirurgi utover skadepoliklinisk virksomhet bør reduseres betydelig i løpet av planperioden (10-15år). Med utgangspunkt i krav til teknologi, beredskap og kompetanse uttaler gruppen at det er vanskelig å se for seg at et sykehus kan ha akuttfunksjon innen kirurgi med mindre enn 80-100.000 mennesker i opptaksområdet. Et befolkningsgrunnlag fra 30.000 mennesker og oppover kan være tilstrekkelig for å drive akutt indremedisin på døgnbasis. Et sykehus kan dermed ha tilstrekkelig grunnlag for å drive akutt indremedisin, men være for små til å drive med akutt kirurgi. I regioner hvor værforhold og geografi gjør at avstanden blir altfor lang, må det settes inn ekstra ressurser for å dekke beredskapen, og det kan være nødvendig å gjøre unntak slik at man har akutt kirurgi selv om befolkningsgrunnlaget er under 80-100.000. Også denne gruppens råd kan leses på www.regjeringen.no.

Begge disse gruppene har bestått av fagfolk som har praksis fra ulike typer sykehus i Norge. De har gitt disse rådene utfra den kunnskapen de har om utfordringene slik de faktisk arter seg i dagens sykehus-Norge.

Helse- og omsorgsdepartementet har gjort en samlet vurdering av disse rådene opp mot hensynene til geografi, avstander, reisetid og dagens sykehusstruktur og funnet at et minimums opptaksområde på 80–100.000 trolig ville føre til for få sykehus med akuttkirurgi i Norge. På denne bakgrunn lanserte jeg tallet 60 – 80.000 som et grunnlag for debatt om mulige minimumskrav til opptaksområder for akutt kirurgi i fremtidens sykehus. Jeg fastholder at det er nødvendig med en åpen debatt om dette, og at jeg så langt ikke har konkludert på dette spørsmålet.

Jeg understreker igjen, som jeg har sagt i flere henvendelser fra Stortinget, at opptaksområder aldri kan bli det eneste, styrende kriteriet for hvor vi skal ha kirurgiske akuttmottak i fremtidens sykehus. Det må alltid avveies mot avstand, klima, transportveier og andre spesielle lokale behov.