Skriftlig spørsmål fra Tone-Helen Toften (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1038 (2014-2015)
Innlevert: 28.05.2015
Sendt: 29.05.2015
Besvart: 08.06.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Tone-Helen Toften (A)

Spørsmål

Tone-Helen Toften (A): Hvilke tiltak har statsråden planer om å iverksette for å sikre at det gis et likeverdig forebyggingstilbud for foreldre og barn over hele landet for å hindre skjevutvikling hos barn?

Begrunnelse

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) slo i sin rapport i januar 2015 fast at det vil gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst å videreutvikle dagens tilbud til spe- og småbarn. Bufdir anbefaler derfor en satsning på et forbedret tilbud over hele landet på sikt. De konkluderer også med at kunnskap om spe- og småbarn på det nivå som foreldre/ barn avdelingene innehar, er spisskompetanse som en ikke kan forvente at kommunene kan inneha. Spisskompetansen bør derfor være på statlig nivå, og den bør samles til foreldre / barn sentre. Det store paradokset blir da at man ½ år før dette la ned foreldre/ barn avdelingen på Sollia i region nord. Avdelingen hadde den spisskompetansen som en i rapportene er opptatt av. Behovet for plasser for spe- og småbarn og deres foreldre er stort. Etterspørselen etter de 5 plassene som er igjen i region nord (på Solbakken i Tromsø), er stort, noe som betyr ventetid, og at det hele tiden kjøpes plasser i private tiltak.

På Sollia står lokalene til foreldre/ barn avdelingen tomme, det betales husleie til Statsbygg i flere år framover i tillegg til at det kjøpes private plasser. Dette koster, samtidig som ventelistene øker. Med de geografiske avstandene som er i region nord, er det enda viktigere med flere tilbud slik at foreldre og barn kan få hjelp nærmere der de bor.

Dette er blant annet viktig ift. ettervern og en gradvis overgang til å klare seg selv etter opphold på en avdeling.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: I likhet med stortingsrepresentant Tone-Helene Toften er jeg opptatt av å sikre et godt forebyggende tilbud til foreldre og barn over hele landet. Jeg er derfor glad for at vi i budsjettsamarbeidet om årets budsjett fikk øremerket 35 millioner kroner til kjøp av plasser fra fem ideelle sentre for foreldre og barn. Dette er et viktig løft for å styrke det forebyggende arbeidet med utsatte foreldre og barn over hele landet. Et opphold på et senter for foreldre og barn kan være et godt og nødvendig tiltak for mange familier. Senter for foreldre og barn tilbyr både foreldrestøttende hjelpetiltak og utredninger av foreldres omsorgsevne. Sentrene er først og fremst et tilbud til de minste, risikoutsatte barna. Opphold i senter for foreldre og barn er et hjelpetiltak. Dette hjelpetiltaket er, på samme måte som utredning, en lovpålagt oppgave lagt til kommunene, og ikke til staten. Bufetat har følgelig ikke noe lovpålagt ansvar for å tilby kommunene plasser i sentre for foreldre og barn, slik Bufetat har når det gjelder plasser i barneverninstitusjoner. Av økonomiske grunner må Bufetat først fylle de statlige plassene de har ansvar for, før de kan kjøpe tilsvarende plasser fra private aktører. De ulike sentrene kan ha ulik målgruppe og benytte ulike metoder. Det er derfor viktig å presisere at det også skal ligge en faglig vurdering til grunn ved valg av senter, enten det er en statlig eller privat plass. Dette skal gjøres for å sikre at tilbudet så godt som mulig er tilpasset det enkelte barn og familie. Ved nedleggelsen av Sollia avdeling for foreldre- og barn (to plasser) ble kompetanse flyttet til Solbakken foreldre- og barnsenter i samme region. Bufetat samlet tilbudet ved Solbakken i Tromsø. Dette var begrunnet i behovet for bedre faglig og økonomisk utnyttelse. Bufetat nord vurderte det som nødvendig å samle tjenestene for å ha et stort nok opptaksområde og skape en mer robust enhet med tilstrekkelig erfaring og kompetanse. Sentre for foreldre og barn er et frivillig hjelpetiltak hvor det søkes om plass, og hvor søknader vurderes fortløpende. Det er ikke uvanlig at det er noe ventetid for å få en plass. I de tilfellene hvor ventetiden blir mer enn noen måneder, er erfaringen at kommunen da heller setter inn andre frivillige hjelpetiltak i hjemmet. I Bufetats fem regioner er det i dag ulik praksis på dette feltet. Etter omstillingen er situasjonen nær uforandret når det gjelder etterspørsel og benyttelse av tilbudet til kommunene. Per utgang av april 2015 har det vært 74 prosent belegg på Solbakkens fem plasser, og det er kjøpt 197 døgn privat (utgjør om lag 1,5 plass). Kontorlokalene etter foreldre- og barn-avdelingen ved Sollia står ikke tomme; de benyttes av veilederne for beredskapshjem, team Sortland. Leilighetene benyttes som besøksleiligheter ved behov og av hvilende vakt. Bufdirs rapport fra 1. januar 2015 om hvordan tilbudet til utsatte sped- og småbarn og deres familier kan utvikles, dokumenterer betydningen av å satse på forebygging for denne målgruppen. Forbedring av dagens tilbud er avhengig av en kompetanseheving på kommunalt nivå, økt kapasitet og bredde i tiltaksapparatet og utbygging av tilbudet i senter for foreldre og barn. Dette er endringer som krever en samlet innsats over tid og økninger i budsjettet. Den helhetlige satsingen Bufdir foreslår, vil medføre store kostnader over flere år for både staten og kommunene. Dette må Regjeringen vurdere som del av arbeidet med de årlige statsbudsjettene.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har satt i gang et arbeid med å endre ansvarsfordelingen mellom stat og kommune i barnevernet. Et viktig mål er å gi kommunene bedre insentiver til forebygging gjennom økt ansvar og bedre muligheter til å prioritere ressursbruken. Kommunene vil imidlertid ha ulike faglige og kapasitetsmessige forutsetninger for å ivareta et mer helhetlig ansvar for barnevernet. Derfor skal Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet videreutvikles til et fagdirektorat som skal fremme god kvalitet og kunnskapsbasert praksis i barnevernet. Det vil i tillegg fortsatt være behov for en statlig andrelinjetjeneste, som kan utfylle det kommunale tjenestetilbudet. Dette kan være oppgaver som krever særlig kompetanse, for eksempel i arbeidet med utsatte sped- og småbarn. Konsekvenser av ulike alternativer for ny ansvarsdeling mellom statlig og kommunalt barnevern skal utredes nærmere. Utredningene skal belyse alternativer med ulik grad av kommunalt oppgave- og finansieringsansvar. Det må legges vekt på forsvarlig omstilling, og endringer må gjennomføres på måter som sikrer forutsigbarhet for ansatte og for barn og familier som mottar hjelp fra barnevernet. Dette er noe av bakgrunnen for at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet nå inviterer landets kommuner til å søke om å delta i forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Regjeringen ønsker at kommunene skal få et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Nærhet og bred kjennskap til det enkelte barnet er viktig for å kunne sørge for at barn får rett tiltak til rett tid. Med økt ansvar vil kommunene i større grad være i stand til å se flere tjenester som skole, helse og barnevern i sammenheng. Det skaper gode forutsetninger for tidlig innsats, som kan forebygge mer inngripende og kostbare tiltak som plassering utenfor hjemmet.