Begrunnelse

Bremanger kommune bokførte 175 millioner kroner i driftsregnskapet sitt etter salg av kraftverkene Svelgen I og Svelgen II. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har på bakgrunn av det erklært Bremanger kommunes regnskapsføring for 2014 ugyldig. En bokstavelig tolkning av regelverket tilsier at slike inntekter bokføres i investeringsregnskapet.
Som kraftkommune har Bremanger fått årlige hjemfallsinntekter. Bremanger fikk i fjor en stor engangskompensasjon etter at Statkraft Energi solgte kraftverkene Svelgen I og II med tilbehør til SFE/Svelgen kraft. Kommunen hadde rett til 1/3 av salgssummen. Summen erstattet kommunen sine fremtidige årlige utbytteinntekter (hjemfallsinntekter). Summen på ca. 175 millioner kroner ble bokført i driftsregnskapet, og brukt til inndekking av akkumulert underskudd, negativ verdiutvikling på derivatavtalene i Danske bank og avsetting til disposisjonsfond. Økonomirapport ble sendt til fylkesmannen i Sogn og Fjordane 07.11.2014.
I brevveksling mellom kommunen og fylkesmannen i Sogn og Fjordane ser vi at kommunen har vedtatt en budsjettregulering i 2. tertial i 2014 som følge av kompensasjonen, og deretter ført inntekten i driftsregnskapet for 2014. Spørsmålet i saken er om budsjetteringen er lovlig som følge av at engangskompensasjonen er bokført i driften, eller om inntekten skal førest i investeringsregnskapet. Etter vurdering vedtok fylkesmannen 07.04.2015 at vedtaket om budsjettendring er ugyldig og blir opphevet. Saken må behandles på nytt i kommunestyret.
Bremanger kommune er en såkalt Robek-kommune og opplever betydelig økonomiske utfordringer. Terra-saken er årsaken til de økonomiske vanskelighetene. Bremanger er den av Terra-kommunene som har vært mest eksponert og har et samlet bokført tap på over 300 millioner kroner på investeringene i obligasjoner og andre verdipapir gjennom meglerfirmaet Terra Securities. At inntektene fra det aktuelle kraftsalget ble bokført i driftsregnskapet har ført til en sårt tiltrengt inndekning av underskuddet i kommunen.
Konsekvensen av føringen, og som er styrende for deres valg, er at den vil medføre at kommunen de kommende årene ikke skal måtte ta ned driften med over 40 millioner kroner i året for å dekke tidligere års underskudd. Dette er innsparinger som går ut over tjenesteproduksjon og formuebevaring (vedlikehold) av kommunen sine bygg og anlegg. Når kommunen i realiteten har styrket egenkapitalen sin gjennom salget av sine retter til hjemfallsinntekter, mener Bremanger at det er helt urimelig at denne styrkingen av økonomien ikke skal komme innbyggerne til gode.
I dette tilfellet bruker Bremanger sin økonomiske handlefrihet til å komme seg ut av økonomiske utfordringer som følge av Terra-saken. Dette er en ekstraordinær situasjon for kommunen, som vil kreve ekstraordinære grep. Rådmannen i Bremanger er åpen på at grepet er gjort til tross for at fylkesmannen gav sin motsatte anbefaling. Man har ikke forsøkt å lure seg unna god regnskapsskikk, men har ønsket å gjøre et grep som sikrer innbyggerne i kommunen en bedre fremtid. Samtidig som man fortsatt har bevart inntektene.
Her er ikke begått grove brudd, men en bokstavelig tolkning av loven tilsier at kommunen har gjort grep som ikke kan godkjennes. Likevel kan det synes som om tanken om økonomisk handlefrihet til kommunene er et moment som kan vektlegges. Det pekes på at hensynet til det lokale selvstyret er vektlagt i forarbeidene til kommuneloven. Lovgiver har vært tilbakeholden med å gi regler som begrenser den økonomiske handlefriheten i kommunene.