Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1091 (2014-2015)
Innlevert: 08.06.2015
Sendt: 09.06.2015
Besvart: 19.06.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): NRK kunne den 6. juni fortelle historien om sykepleierstudenten som satt frivillig og ubetalt hos en døende pasient fordi sykehjemmet ikke ville kalle inn en ekstravakt som kunne sitte hos pasienten. Studenten sier at hun flere ganger har opplevd at pasienter dør alene. Norsk Sykepleierforbund har ikke tall på dette, men har et bestemt inntrykk av at flere dør alene på sykehjem.
Hvordan kan statsråden sørge for at pasienter ikke dør alene på sykehjem?

Begrunnelse

Denne saken trenger ingen ytterligere begrunnelse enn at det må være en selvfølge at ingen skal måtte dø alene på sykehjem. Man må sørge for å kvalitetssikre dette.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Mennesker i livets sluttfase, som trenger lindrende behandling og omsorg, skal få en verdig og trygg avslutning på livet. God palliativ behandling skaper trygghet og tar hensyn til pasientens og pårørendes ønsker og behov gjennom en kontinuerlig dialog under hele sykdomsforløpet. Den som trenger lindrende behandling og omsorg skal ivaretas på en helhetlig måte, fysisk, psykisk, sosialt og åndelig.

Å sørge for at døende mennesker har det best mulig, krever kompetanse om livets sluttfase, lindrende behandling og palliasjon, i tillegg til mulighet for refleksjon over hvordan slike situasjoner håndteres i det daglige.

Det er kommunens og ledelsens ansvar å sørge for en hensiktsmessig bemanning og bemanningssammensetning som sikrer faglig forsvarlighet og tilstrekkelig kompetanse slik at døende pasienter på sykehjem ivaretas på en verdig og trygg måte.

Regjeringen bevilger midler til en rekke tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten og kompetansen om lindrende behandling og omsorg i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen har varslet at det skal utvikles et nytt kompetanseløft for den kommunale helse- og omsorgstjenesten for perioden 2015-2020, Kompetanseløft 2020. I tillegg satser regjeringen på kompetanseheving, særlig når det gjelder økt klinisk kompetanse.

I oppfølgingen av avtalen om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene mellom regjeringen og KS er det også igangsatt et arbeid med å gjennomføre en ny lederopplæring for ledere i helse- og omsorgstjenestene i kommuner og fylkeskommuner. Dette er et viktig tiltak for økt faglig bevissthet og faglig lederskap. Utdanningen vil starte opp høsten 2015.

Gjennom budsjettforliket for 2015 mellom H, Frp, V og Krf er det bevilget 10 mill. kroner til en styrking av tiltak som skal gi økt kompetanse i palliasjon ivaretakelse av personer i livets sluttfase. Som oppfølging av dette har Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide veiledningsmateriale for evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende omsorg og utvikling og implementering av opplæringstiltak for lindrende behandling til personer med demens.

Gjennom prosjektet Samarbeid for etisk kompetanseheving gjennomfører 200 kommuner systematisk etisk refleksjon i tjenestene. Prosjektet er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, KS, arbeidstakerorganisasjonene og Helsedirektoratet.

Vi vil også legge til rette for løpende læring og kontinuerlig kvalitetsforbedring. Det skal utvikles kvalitetsindikatorer basert på bruker- og pasienterfaringer. Indikatorene skal gi kunnskap om tjenestene som grunnlag for læring og forbedring. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen "I trygge hender" er fra 2014 videreført i det 5-årige nasjonale programmet for pasientsikkerhet "I trygge hender". Programmet vektlegger pasient- og brukersikkerhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Kompetanse, kvalitet, etikk og verdier legger grunnlaget for at vi møter og ivaretar døende medmennesker på en best mulig måte.