Skriftlig spørsmål fra Martin Henriksen (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1115 (2014-2015)
Innlevert: 11.06.2015
Sendt: 11.06.2015
Besvart: 30.06.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Martin Henriksen (A)

Spørsmål

Martin Henriksen (A): Hva vil regjeringen og kunnskapsministeren gjøre for å bidra til at færrest mulig blir stående uten kadettplass til høsten, og på lang sikt gjøre for å sikre at de som tar operativ maritim utdanning ikke risikerer å få utdanningen avbrutt fordi de ikke får praksisplass?

Begrunnelse

Tall fra Maritimt Forum viser at det per 9. juni var 383 elever som har tatt høyere maritim utdanning (fra fagskole og høyskole) som ennå ikke har fått kadettplass.

Bare gjennom en kadettplass får elevene løst kravet Sjøfartsdirektoratet stiller til fartstid for å godkjenne utdannelsen, og få de sertifikat er nødvendige for å kunne jobbe som sjømann.

I motsetning til politi, sykepleier og lærer er ikke denne obligatoriske praksistiden integrert som en del av studietiden, men må fullføres i ettertid. Skolene har per i dag ikke noe ansvar for å sørge for en slik kadettplass for studentene de tar inn. En stor del av arbeidet med å fremskaffe plasser gjøres av Maritimt Forum. Opplæringsplasser finansieres i dag av rederiene og som en del av refusjonsordningen for sjøfolk.

Fra næringen sin side har det lenge vært ytret ønske om at en ser på muligheten til å avtjene deler av fartstiden i fartsområde 1 og 2, altså på bilferger. Etter det representanten er kjent med arbeides det fortsatt med et slikt forslag i Sjøfartsdirektoratet. Videre har det vært et ønske om å se på muligheten for å bruke skoleskipene til å kjøpe ytterligere opplæringsplasser.

Fallet i oljeprisen og redusert offshore-aktivitet har ført til redusert aktivitet og mange skip i opplag og derfor en vanskelig situasjon for både å skaffe lærlinge- og kadettplasser på skip. En mulighet er å styrke antallet kadettplasser på offentlig eide skip, og ikke minst følge opp krav om læreplasser i offentlige anbud. Opplæringskontoret for Maritimt Fag i Haugesund opplyser at det i dag ikke er kadetter eller lærlinger på Havforskningsinstituttets fire skip. Da Forsvaret inngikk en større kontrakt med rederiet Wilhelmsen ble det heller ikke stilt slike krav, til tross for at Kunnskapsministeren januar i år varslet at det skal stilles krav om lærlinger i offentlige anbud.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Først er det viktig å glede seg over at Norge de siste ti årene har lykkes med å øke rekrutteringen av ungdom til maritime utdanninger. Så konstaterer jeg at fallet i oljeprisene og redusert offshore-aktivitet har ført til færre oppdrag for rederiene våren 2015. Konsekvensen av dette har vært at rederiene tilbyr færre opplæringsplasser. Dette er en vanskelig situasjon for de som nå har fullført en maritim utdanning, og som må ha opplæringsplass for å få løst ut sertifikat.

I regjeringens nye maritime strategi som ble lagt fram 29. mai, er kompetanse og utdanning et av satsingsområdene. Regjeringen ønsker å styrke tilgangen på godt kvalifisert personell til maritim næring, men er kjent med næringens utfordring med å skaffe tilstrekkelig antall opplæringsstillinger. Regjeringen vil derfor vurdere og iverksette flere tiltak som på sikt skal bidra til flere lærling- og kadettplasser.

Sjøfartsdirektoratet vil åpne for at mesteparten av kadettenes fartstiden kan opptjenes i innenriks rutefart (fartsområde) og 2). Sjøfartsdirektoratet samarbeider med næringen for at en slik ordning så rask som mulig skal ha effekt. På sikt anslås at endringen kan bidra til 100-200 opplæringsstillinger.

Flere skip under norsk flagg vil bidra til flere opplæringsstillinger. Regjeringen vil derfor, gjennom en oppmyking av fartsområdebegrensningene for skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og en styrking av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, legge til rette for flere norskregistrerte skip.

Regjeringen vil i tillegg vurdere krav til bruk: av lærlinger ved offentlige kontrakter i transportsektoren, for ferger og andre sjøbaserte transporttjenester som utføres for kommuner, fylker og stat.

Samlet vil tiltakene gradvis bidra til flere opplæringsstillinger. Markedssituasjonen i blant annet offshoresektoren vil likevel være avgjørende for næringens muligheter til å etablere nye opplæringsstillinger. For å avhjelpe situasjonen denne sommeren og høsten jobber både næringen og Maritimt Forum for å legge til rette for så mange opplæringsstillinger som mulig. Samtidig må framtidig dimensjonering blir diskutert og avklart mellom utdanningstilbydere og næringen. Opptakene til maritim utdanning må tilpasses det omfanget av opplæringsstillinger som vi kan framskaffe. Dette er en vanskelig balansegang. Mye ansvar ligger hos næringen som må vurdere både kortsiktige og langsiktige behov.

Gjennom MARKOM2020-prosjektet samarbeider de høyere utdanningsinstitusjonene og fagskolene. Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet be om at MARKOM2020, i nær dialog med næringen, drøfter hvordan man best mulig kan organisere utdanningen, øke antall opplæringsstillinger og vurdere hvordan teori og praksis kan dra bedre nytte av hverandre.