Skriftlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1122 (2014-2015)
Innlevert: 12.06.2015
Sendt: 15.06.2015
Besvart: 18.06.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Hvilke tiltak ser statsråden for seg er nødvendig for å sikre at etterutdanning av tjenestepersonell er i samsvar med politietatens faktiske behov?

Begrunnelse

I politianalysen fremgår det at politiet årlig bruker 350 millioner kroner på ulike kompetansetiltak med svært begrenset oppfølging av resultater og prestasjoner. Personer deltar på videreutdanning uten at de er tiltenkt funksjoner der de får tatt i bruk kompetansen. For eksempel sendes tjenestepersoner på kurs i dommeravhør uten at kompetansen blir utnyttet. Fravær av kompetansestyring gjør at disse investeringene ikke gir ønsket verdi.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Formålet med etter- og videreutdanningene ved Politihøgskolen er å bidra til at kompetanse i politiet blir tilegnet, vedlikeholdt og utviklet i tråd med gyldig kunnskap og nye krav til yrkesutøvelsen. Videre er det, slik jeg ser det, en viktig målsetting at studietilbudet skal være så relevant som mulig og bidra til kompetanseutvikling innenfor områder der behovet er størst. Gjennom styringsdialogen med Politidirektoratet gis det føringer for hvilke utdanninger eller fagområder Politihøgskolen skal prioritere.
Politihøgskolen analyserer løpende de uttalte kravene som stilles til etaten og de definerte behovene for kompetanseheving. Som en del av dette arbeidet har Politihøgskolen i to runder de siste årene gjennomført møter med politidistriktene og særorganene der hovedtemaet har vært kompetansebehov og utdanningstilbud. På bakgrunn av dette arbeidet revideres eksisterende tilbud, og om nødvendig utvikles nye.
Politidirektoratet har utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av strategiske kompetanseanalyser i distriktene som støtte i politidistriktenes arbeid med kompetansestyring. Politidistriktenes arbeid med kompetansestyring tydeliggjøres i distriktenes kompetanseplaner. Den enkeltes kompetansebehov blir synliggjort i medarbeidersamtaler med leder. Med bakgrunn i innspillene fra medarbeidersamtaler og i distriktenes strategiske kompetansebehov, utarbeides distriktenes kompetanseplaner.
De vedtatte strukturendringene, jf. Prop. 61 LS (2014-2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen), vil slik jeg ser det legge til rette for en bedre kompetansestyring av politiet. Politidirektoratet har opplyst at de vil følge opp distriktenes arbeid med kompetansestyring i styringsdialogen med distriktene.
I Politidirektoratet arbeides det med å utvikle en HR-strategi for etaten som skal sette fokus på kompetansestyring, ledelse og medarbeiderskap i politiet. Arbeidet med strategisk kompetansestyring vil legge føringer for hvordan etaten skal arbeide systematisk og strategisk med å rekruttere, utvikle, anvende og beholde medarbeidere i etaten.
Selv om hensiktsmessig organisasjonsstruktur og systemunderstøttelse og en profesjonell HR-funksjon vil bidra til å styre kompetansen bedre, og sørge for gode beslutninger i forbindelse med tildeling av behovsstyrt opplæring, må mye av endringsarbeidet ha fokus på arbeidet med kultur og holdninger både hos medarbeidere og ledere. Politidirektoratet har orientert meg om at det vil bli iverksatt intern lederutvikling i de nye politidistriktene, hvor ledere både får mulighet til å reflektere over lederrollen, kultur og holdninger, og hvor det settes av tid til å øke kompetansen om arbeidsgiverrollen.
Til stortingsrepresentantens eksempel om at tjenestepersoner sendes på kurs i dommeravhør uten at kompetansen blir utnyttet, vil jeg bemerke at det ofte har bakgrunn i at denne type avhør over tid kan være både psykisk utfordrende og belastende for den enkelte tjenesteperson. Dette har medført at enkelte en tid etter fullført studie har gått over til å arbeide med andre oppgaver.