Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1138 (2014-2015)
Innlevert: 15.06.2015
Sendt: 15.06.2015
Besvart: 18.06.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Individuell jobbstøtte har dokumentert gode resultat med å få flere med psykiske lidelser i arbeid. Det er behov for mer forskningsbasert effektevaluering for å vite hvordan tiltak virker, slik at NAV kan spisse sine tiltak og treffe bedre, samt kutte det som ikke virker. For den enkelte kan det bety hele forskjellen, for samfunnet handler det om hvordan vi bruker fellesskapets midler.
Vil ministeren sørge for at flere arbeidsmarkedstiltak blir effektevaluert, med kontrollgruppe og bruk av forskning?

Begrunnelse

Langvarig sykefravær er en risiko for permanent uførhet og andel unge som forsvinner ut av arbeidslivet med uførepensjon er urovekkende. Tidlig frafall eller utstøting fra arbeidsmarkedet medfører store kostnader for den enkelte og samfunnet.
Det er lettere lidelser som angst og depresjon som utgjør det store volumet av dem som får innvilget uføretrygd. Det til tross for at behandlingstilbudet er blitt bedre. En av grunnene kan være det skarpe skille mellom helse og arbeid.
Den klassiske tilnærming har vært å først behandle for deretter å tilby arbeidsrettede tiltak.
NAV i samarbeid med Helsedirektoratet har i økende grad tatt i bruk en ny metodikk - individuell jobbstøtte - utviklet i USA (IPS). Tiltaket er innrettet på rask retur til ordinært lønnet arbeid parallelt med behandling. Den tradisjonelle metodikken bruker skjermet arbeidstrening eller tilpasset arbeidspraksis med lønnstilskudd.
Det er gjennomført randomiserte studier med 400 personer med alvorlige psykiske lidelser, fordelt på syv fylker. Kontrollgruppen har fått tilbud gjennom attføringsbedriftene.
De første studiene viser at individuell jobbstøtte gir høyere arbeidsdeltagelse etter 12 mnd. med 44,2 % mot 37,3 % i kontrollgruppen. Effekten holder seg etter 18 mnd. og er spesielt signifikant for gruppen som har vært lenge utenfor arbeidslivet.
Det er påfallende at de studiene som nå pågår er de første i Norge som evaluerer effekten av tiltak rettet mot denne målgruppen. Tradisjonell evaluering har vært å spørre brukerne og se på statistikk. Det har ikke vært tradisjon for å effektevaluere med kontrollgruppe.
Med forskningsbasert evaluering vil vi få kunnskap om hvordan tiltak virker, hvem det viker for og hvem det ikke fungerer for. Slik kunnskap kan NAV i samarbeid med behandlingsapparatet bruke til å spisse tiltakene, slik at de treffer bedre og kutte det som ikke virker.
Personlig jobbstøtte er et forholdsvis nytt tiltak, mens attføringsbedrifter har eksistert i en årrekke, uten å ha blitt evaluert om tiltakene har reell effekt.
Å effektevaluere med bruk av forskning og kontrollgruppe koster mer enn å krysse av på et spørreskjema, men samfunnsøkonomisk vil det svare seg å få flere i arbeid, økte skatteinntekter og færre på stønad. Det handler om mange skjebner og store beløp på statsbudsjettet.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Spørsmålet berører viktige sider ved utviklingsarbeidet som skjer i NAV med arbeidsrettede tiltak. Personer med psykiske lidelser har stor risiko for å miste fotfestet i arbeidslivet, og det har vært lagt vekt på å finne systematiske arbeidsmetoder for å hindre at det skjer. Forsøket med individuell jobbstøtte som representanten referer resultater fra, ble avsluttet i 2012. En kontrollgruppe ble trukket tilfeldig blant brukere som allerede hadde sagt seg villige til å være med på forsøket. Analysene har vist gode resultater blant de brukerne som allerede hadde kommet på arbeidsavklaringspenger, og det virker også som om de gode resultatene varer ved. For sykmeldte var resultatene mer usikre. Dette forsøket ble organisert med base i Senter for jobbmestring sentralt i 6 fylker.
Det pågår nå et utvidet forsøk med individuell jobbstøtte der flere lokale NAV-kontor samarbeider med lokale psykiatritjenester. Dette forsøket bygger videre på erfaringer fra det førstnevnte, med en annen organisering av tjenestene, men med kontrollgrupper som er trukket tilfeldig.
To andre kontrollerte forsøk med tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne er i gang: Ett der forsøksgruppen systematisk får kortere ventetid før oppfølgingstiltak for å finne ut hvor mye tidlig innsats betyr, og ett der en systematikk som ligner individuell jobbstøtte blir brukt for en bredere definert brukergruppe. Disse forsøkene omfatter personer som ikke nødvendigvis har psykiske lidelser.
Det har siden tidlig på 1990-tallet vært gjort evalueringsforskning der effekter av arbeidsmarkedstiltak på arbeidsdeltakelsen har vært anslått med utgangspunkt i administrative registre. Der har forskerne etterlignet forsøk med kontrollgrupper ved hjelp av ulike beregningsmetoder. Det foreligger et betydelig erfaringsmateriale fra denne forskningen. Sammenholdt med erfaringer fra andre land har dette gitt oss en god del kunnskap om effekter av arbeidsmarkedstiltak på et mer generelt nivå. Noen av disse erfaringene ble oppsummert i lovproposisjon nr. 39 (2014-2015) som Stortinget behandlet i desember i fjor. Det er altså ikke riktig at det ikke har vært gjennomført forskningsmessig effektevalueringer, men det er fremdeles store kunnskapshull, særlig når det gjelder konkrete arbeidsmetoder. Spørreskjema har ikke vært brukt som ledd i effektevalueringer.
Satsingen på kontrollerte forsøk med tilfeldig trekning er en nyvinning – det var lenge tvil om det var mulig å gjennomføre slike forsøk med god nok kvalitet innenfor rammene av NAV. Det har erfaringene vist at det er, men det er viktig å vite når man skal satse på slike forsøk og når man bør bruke andre metoder for evaluering av effekter. Noen ganger er forsøk med tilfeldig trekning lite aktuelt. Det gjelder for eksempel tiltak som berører betydelige rettigheter og der juridiske eller etiske hensyn tilsier at man ikke kan forskjellsbehandle folk. Det kan også være tilfeller der praktiske hensyn gjør det vanskelig for eksempel å sikre at tiltak virkelig blir tilfeldig fordelt mellom forsøksgruppe og kontrollgruppe. Effektevalueringer basert på registerdata vil altså fortsatt ha en viktig plass.
Arbeids- og velferdsdirektoratet er gitt et større ansvar for effektevalueringer og skal utarbeide en plan for evaluering av tiltak, tjenester og andre virkemidler i samarbeid med departementet. Jeg ønsker å bidra til at den samlede forsknings- og utviklingsinnsatsen blir mer systematisk og rettet inn mot evalueringer av effekter. Forsøk med tilfeldig trekning av kontrollgrupper vil være en del av en ny evalueringsstrategi, supplert med andre metoder der det er mer hensiktsmessig.