Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1145 (2014-2015)
Innlevert: 15.06.2015
Sendt: 16.06.2015
Besvart: 23.06.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Meiner helse- og omsorgsministeren at bruk av heildekkande nattdress med glidelås bak, som blir brukt på sjukeheimar, er eit tvangstiltak, eller ikkje, og dersom det vert definert som tvangstiltak, kva vil regjeringa gjere for å hindre at nattdress blir brukt utan at det er fatta vedtak og utan at indikasjonen er av helsemessige årsaker?

Begrunnelse

Vårt Land skriv den 15/6 -15 om at heildekkande nattdress med glidelås bak vert nytta på sjukeheimar fordi at brukarane då ikkje klarar å ta den av sjølv. Slik hindrar ein at pasientar riv av seg bleier og gjer senga våt. Å skifte på senger er tid- og ressurskrevjande dersom det er få nattevakter på jobb.

Leder i Rådet for sykepleieetikk uttalar til Vårt Land at ho gjennom mange år har fått bekymringsmeldingar frå sjukepleiarar som reagerer på korleis nattdrakta vert brukt. Tilbakemeldingane er at den vert nytta utan at det er fatta tvangstiltak, og at den vert nytta for å spare tid, ikkje at det er pasientens beste som er grunngjevinga. Å ikkje kunne ta på eigen kropp er i høgaste grad ein form for tvang, difor er det viktig at statsråden bidrar til at det fins tydelige føringar og svært restriktiv praksis for dette tvangstiltaket.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Kapittel 4 i pasient- og brukerrettighetsloven gir regler om samtykke til helsehjelp. Lovens hovedregel er at helsehjelp til myndige personer bare kan gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet rettsgrunnlag. Kravet til samtykke gjelder både helsehjelp og tiltak som settes i verk som ledd i tjenestene.

Jeg har forstått det slik at den heldekkende nattdressen som er beskrevet i Vårt Land er et bevegelseshemmende inngrep. Slik nattdress kan derfor i prinsippet ikke nyttes uten etter samtykke fra pasienten. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, for eksempel som følge av demens, fremgår det av pasient- og brukerrettighetsloven at slike tiltak bare kan nyttes "dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp". Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Tiltaket kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger.

Slik saken er fremstilt i Vårt Land synes det som om dette regelverket ikke alltid blitt fulgt. På samme måte som representanten Kjersti Toppe reagerte jeg på dette oppslaget, og ga tydelig uttrykk for at det å sette en slik nattdress på beboeren uten dennes samtykke, bare for å slippe nattarbeid, er totalt uakseptabelt.

Det følger av helsetilsynsloven at det er fylkesmennene som tilsynsmyndighet, og Statens helsetilsyn som overordnet tilsynsmyndighet, som fortløpende skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten og sikre at tjenestene som ytes er forsvarlige og i samsvar med god praksis. Tilsynsmyndigheten har både juridisk og helse- og sosialfaglig kompetanse, og har mulighet til å vurdere og undersøke de enkelte tilfeller. Tilsynsmyndigheten har videre sanksjons-muligheter der hvor det foreligger brudd på loven eller god praksis. Jeg må kunne forutsette at tilsynsmyndigheten følger med på disse sakene, og reagerer dersom denne nattdressen tas i bruk på en måte som ikke kan anses å være i pasientens interesse eller etter pasientens tillatelse.