Skriftlig spørsmål fra Terje Breivik (V) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1166 (2014-2015)
Innlevert: 18.06.2015
Sendt: 19.06.2015
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 30.06.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Terje Breivik (V)

Spørsmål

Terje Breivik (V): På hvilke måter vil statsråden forsikre seg om at inkassovirksomhet overfor gamle, syke, mennesker med nedsatt funksjonsevne, eller andre som ikke klarer å forholde seg til bare skriftlige krav fra inkassofirmaene, er i tråd med § 8 om god inkassoskikk, og vil statsråden ta initiativ til å utarbeide en endring i lov og forskrifter for å få et tydelig krav om ta direkte kontakt og gjøre nærmere undersøkelser i tilfeller der det er grunn til å mistenke at manglende betaling kan skyldes alder, helse og nedsatt funksjonsevne?

Begrunnelse

Inkassoloven har en generalklausul om at inkassovirksomhet skal skje med god inkassoskikk i inkassoloven § 8. Regelen er et ufravikelig påbud, jf. ordet ”skal”. Kravet om god inkassoskikk er en rettslig standard på linje med ”god advokatskikk” og ”god eiendomsmeglerskikk”, som alltid må vurderes konkret ut fra det enkelte tilfelle. I annet ledd står det at det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Annet ledd er ikke uttømmende, ifølge forarbeidene. Regelen om god inkassoskikk gjelder alle stadier av inndrivelsen og ikke bare overfor skyldneren, men også familie, arbeidsgiver og omgangskrets (NOU 1983, nr. 8 s. 93-94 og Ot.prp.nr.2 1997-1998 s. 108). I alle stadier av inndrivelsen er det lagt vekt på at varsler og oppfordringer skal gis skriftlig på papir (inkassoloven § 9 – 11), men det er ikke formulert egne krav til hvordan inndrivelsen skal foregå der det er grunn til å mistenke at skyldneren ikke kan forholde seg til bare skriftlige krav på grunn av nedsatt funksjonsevne eller fravær fra boligen pga. innleggelse i institusjon.

Et nylig eksempel fra Oslo viser hvordan en dement dame på 91 år har blitt utsatt for urimelig inkassovirksomhet, til tross for at inkassofirmaet har fulgt inkassolovens paragrafer om å sende varsler og krav skriftlig på papir. Etter en legetime fikk hun en regning på 246 kroner i posten fra faktura- og inkassoselskapet som legesenteret benytter. Denne regningen ble ikke betalt, og etter flere skriftlige varsler og oppfordringer som hun ikke forstod, hadde kravet økt til over 1000 kroner. I andre tilsvarende eksempler har akutt sykdom med påfølgende sykehusinnleggelse ført til at regningskrav ikke har blitt fulgt opp til tross for at skriftlige krav har vært sendt til bosted. I alle disse eksemplene forelå det informasjon som ga grunn til å mistenke at manglende betaling kunne skyldes helsemessige årsaker og ikke manglende betalingsvilje. Dette kunne vært klarlagt om inkassoselskapet hadde tatt direkte kontakt og gjort nærmere undersøkelser om årsaken til manglende betaling, men det ble ikke gjort og det ble bare sendt skriftlige krav med økende beløp. Noen eldre og funksjonshemmede har pårørende eller hjelpeverge som kan yte hjelp i slike situasjoner, men det gjelder ikke alle.

Inkassoselskapene henter inn beløp som er mange ganger større enn opprinnelige krav, og for denne inntekten burde det forventes mer saksbehandling enn standardiserte utsendinger av varsler, krav og giroer med stadig økende beløp. Flere eksempler viser at personer med nedsatt helse og funksjonsevne blir utsatt for urimelig inkassovirksomhet, fordi inkassoselskapene ikke tar direkte kontakt og gjør nærmere undersøkelser i tillegg til sine skriftlige utsendelser. Nettopp fordi det finnes et mangfold årsaker til manglende betaling i slike saker, vil et tydelig krav til direkte kommunikasjon og undersøkelser kunne bidra til færre saker med dårlig inkassoskikk overfor eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Inkassolovens krav om å opptre i samsvar med god inkassoskikk retter seg mot inkassofirmaene, og gjelder både overfor skyldnere og fordringshavere. Representantens spørsmål retter seg mot kravet til god inkassoskikk overfor skyldnere.

Kravet til god inkassoskikk er en såkalt rettslig standard, som innebærer at hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret. Bestemmelsen fanger opp mange ulike situasjoner, og stiller krav til at bransjen selv vurderer forholdene i den enkelte sak. Dette innebærer at det ikke er behov for å regulere i lov eller forskrift alle forhold som inngår i kravet til god inkassoskikk.

Når det gjelder det representanten nærmere bestemt spør om, vil jeg for det første presisere at også personer med nedsatt funksjonsevne, eldre og syke har plikt til å gjøre opp utestående pengekrav, i den grad de har midler som overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av seg og sin husstand. Det er imidlertid ingen tvil om at forholdene i en konkret sak kan ligge slik an at det vil være i strid med kravet til god inkassoskikk å fortsette inkassopågangen uten å forsøke å få klarhet i de nærmere omstendighetene i saken. I NOU 1983: 8 Inkassovirksomhet på side 41, i utvalgets vurdering av hva som inngår i kravet til god inkassoskikk, nevnes det at inkassator bør være oppmerksom på om inkassovarselet kanskje ikke er kommet fram til skyldneren på sykehus eller annen institusjon, eller at skyldneren har vanskeligheter med å besvare henvendelsen.

Videre vil jeg nevne at skyldnerens plikt til å betale inkassokostnadene bortfaller etter inkassoloven § 17 fjerde ledd dersom kravet til god inkassoskikk ikke er overholdt. Dette fungerer som en sikkerhetsventil og innebærer at dersom inkassoselskapene skulle gå lenger enn de har anledning til overfor en skyldner som ikke har evne til å forstå kravene, vil skyldnerens ansvar for inkassokostnadene bortfalle. Inkassoklagenemnda kom i en sak som omhandlet en dement kvinne som hadde opphold på sykehjem, og som nylig hadde mistet ektefellen, som tidligere hadde tatt hånd om post og regninger, til at plikten til å betale inkassokostnadene etter § 17 i den saken var falt bort (sak nr. 273-04). Nemnda kom til dette resultatet selv om ikke inkassoselskapet hadde brutt kravet til god inkassoskikk eller kravene til betryggende varsel. Nemnda bygget sitt resultat på at kvinnen åpenbart ikke hadde vært i stand til å ordne opp i sine økonomiske forpliktelser, og at det tok lang tid å få oppnevnt hjelpeverge i saken, noe hun ikke kunne bebreides for, da forholdet lå langt utenfor hennes kontroll. Plikten til å betale inkassokostnadene vil dermed kunne bortfalle også der inkassoselskapene har overholdt kravet til god inkassoskikk, i tilfeller som representanten nevner i sitt spørsmål.

Når det gjelder representantens spørsmål om hvorvidt inkassoselskapene bør pålegges å gjøre nærmere undersøkelser og ta direkte kontakt med skyldnere dersom de mistenker at den manglende betalingen skyldes alder, helse eller nedsatt funksjonsevne, vil jeg for det første nevne at dette, som jeg beskrev ovenfor, vil være en del av kravet til god inkassoskikk i enkelte tilfeller allerede i dag. Dette må imidlertid forutsette at selskapene har informasjon som gir grunn til å tro at alder, sykdom eller nedsatt funksjonsevne kan være årsaken til den manglende betalingen. En undersøkelsesplikt som inntrer automatisk hvis skyldner ikke betaler, der det er kjent at skyldner har høy alder, dårlig helse eller nedsatt funksjonsevne, kan bli meget omfattende og muligens byråkratiserende. Som nevnt er utgangspunktet at også disse skyldnerne skal betale det de skylder. I 2014 mottok inkassoselskapene til sammen over sju millioner saker, noe som innebærer at et slikt pålegg vil kunne bli svært omfattende.

Det ligger til Finanstilsynet å føre tilsyn med inkassovirksomhet, jf. inkassoloven § 30. Ved tildeling av inkassobevilling skal Finanstilsynet sjekke sine egne arkiver, søkers vandel og eventuelle tidligere tilsynssaker.

Departementet vurderer fortløpende behov for endringer i regelverket, i tett dialog med Finanstilsynet og andre berørte aktører.