Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1263 (2014-2015)
Innlevert: 04.08.2015
Sendt: 04.08.2015
Besvart: 10.08.2015 av utenriksminister Børge Brende

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Terroristorganisasjonen ISIL har økt de militære angrepene bl.a. mot Kobani, som kurdiske styrker gjenerobret. Og i de kurdiske områder i Nord-Irak fører ISIL-angrep til et stort behov for medisinsk og annen humanitær hjelp.
Vil regjeringen bidra til at de kurdiske styrkene, som nå kjemper mot ISIL i Syria og i Nord-Irak, får et bedre medisinsk tilbud, for eksempel ved å sende et feltsykehus og nødvendige medisiner til området?

Begrunnelse

Før sommeren kom rapporter om at ISIL igjen angriper Kobani. I slutten av januar kunne kurdiske styrker feire gjenerobringen, men nå meldes det om nye kamper i kjølvannet av at YPG/YPJ og FSA har lykkes i å frigjøre grensebyen Gire Spi (Arabisk Tal Abyad). Sammen med arabiske og assyriske allierte kjemper de kurdiske soldatene en svært kostbar, men viktig kamp for å sikre frihet og trygghet for sivilbefolkningen i Syria. Det samme gjør Peshmerga-styrkene i de kurdiske områdene av Nord Irak. Både gjennom media og i brev til norske organisasjoner har lokale grupper pekt på at det er stort behov for medisiner og annen humanitær hjelp. Skadede soldater som står i frontlinjen mot ISIL får svært mangelfull medisinsk behandling. I tillegg til å sende norsk militært personell for opplæring av Peshmerga-styrker kan Norge spille en avgjørende rolle humanitært. Norge har bevilget ekstra midler til bistand i Syrias nærområder. Det er viktig at denne hjelpen også når frem til både de kurdiske soldatene og deres allierte samt til sivilbefolkningen.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Terrororganisasjonen ISILs brutalitet påfører sivilbefolkningen i Syria og Irak store lidelser. I Syria har konflikten i landet ført til en enorm humanitær krise med over 12 millioner mennesker i nød og over fire millioner mennesker på flukt til naboland. I Irak har kamphandlinger medført at over tre millioner er internt fordrevne, hvorav 1,1 millioner har søkt tilflukt i de kurdiske selvstyrte områdene i Nord-Irak. I tillegg bor 250.000 syriske flyktninger i den kurdiske regionen i Irak. En omfattende humanitær innsats er avgjørende for å bistå sivilbefolkningen som rammes.

Norge yter betydelig humanitær assistanse i Syria og Irak, hvor vi er blant de største humanitære bidragsyterne. I 2015 vil Norge bidra med 1,25 milliarder kroner i humanitær og annen bistand til Syria og nabolandene. I 2014 bidro Norge med over 1,1 milliarder kroner.

Gjennom FN og hjelpeorganisasjoner yter Norge støtte inkludert til prosjekter i kurdisk-dominerte områder i Nord-Syria. Norske bistandsmidler brukes også til å hjelpe flyktninger fra byen Kobane. Det er FN og hjelpeorganisasjonene selv som vurderer og prioriterer hvor hjelpen skal settes inn. Deres vurderinger er basert på behov og sikkerhetssituasjonen for sine ansatte. En av hovedprioriteringene for våre partnere er å fjerne miner og eksplosiver i byen. Norge har også økt den humanitære hjelpen til Irak, som blant annet går til sivile i nød i de kurdiske områdene.

I revidert nasjonalbudsjett bevilget Stortinget ytterligere 500 millioner kroner øremerket krisen i Syria og nabolandene. Disse midlene vil bli gitt til nøytrale humanitære aktører. Helse er en av prioriteringene i føringene fra Stortinget for de nye midlene, og det vil bli økt norsk støtte til helsetilbud til internt fordrevne og flyktninger fra Syria. Støtten øremerkes ikke til befolkningen fra et spesielt område, men flere av våre humanitære partnere retter også sitt arbeid inn mot flyktninger fra Kobane, inkludert helsebistand.

Som kjent støtter Norge den irakiske hærens bekjempelse av ISIL i Irak gjennom et militært treningsbidrag. De norske styrkene skal drive med kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker og kurdiske Peshmerga-soldater. Det foreligger ingen planer om å sende feltsykehus til området, men kapasitetsbyggingen vil favne bredt. Sanitet inngår som en viktig del av treningen norske soldater gir til Peshmerga-styrkene. Det bidrar til at styrker i kamp blir bedre i stand til å ta vare på seg selv og håndtere skader.

Det er bred enighet om at ISIL må bekjempes gjennom et tett internasjonalt samarbeid og et bredt sett av virkemidler. Bekjempelsen av ISIL står høyt på regjeringens dagsorden, og jeg er i tett dialog om dette med kolleger i regionen og internasjonalt. Situasjonen i Nord-Syria, inkludert i Kobane, og Nord-Irak, der kurdiske styrker også yter ISIL betydelig motstand, inngår i disse diskusjonene.

Samtidig er en politisk løsning avgjørende for å få slutt på krigen i Syria. I Irak må regjeringen føre en inkluderende politikk, som reduserer de sekteriske spenningene og som lykkes med å gi befolkningen fremtidshåp og muligheter. Det må legges til rette for toleranse og forståelse mellom grupper og trosretninger.