Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1284 (2014-2015)
Innlevert: 07.08.2015
Sendt: 10.08.2015
Besvart: 18.08.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva vil statsråden gjøre for å sikre nødvendig jordmor dekning slik at de faglige nasjonale retningslinjene for fødsel- og barselomsorg kan oppfylles, sikre at kvinner får den oppfølgingen de skal av jordmor under aktiv fødsel og redusere antallet transportfødsler og uplanlagte hjemmefødsler?

Begrunnelse

Ifølge en kartlegging jordmorforbundet har gjort, gjengitt i Aftenposten 17.juli 2015, ansetter ikke sykehusene nok jordmødre slik at de kan tilby kvinner en-til-en omsorg i aktiv fødsel. Halvparten av jordmødrene sier at de ikke får overvåket kvinnen under fødsel tilstrekkelig. En av fire jordmødre i undersøkelsen sier de må avvise kvinner som er i aktiv fødsel ifra fødeavdelingen. Og en av fire sier det sjelden er nok jordmødre til å følge opp barselkvinnene individuelt.

Jordmordforbundet påpeker at uplanlagte hjemmefødsler og transportfødsler øker dramatisk, at sentralisering har ikke gjort fødsler tryggere og viser til forskning som avdekker betydelig større risiko for at barn dør i forbindelse med fødsel dersom mor ikke rekker fram til sykehuset.

Ifølge jordmorforbundet skal færre enn 300 jordmødre følge opp 60.000 gravide årlig i kommunene. Helsetilsynet rapporterer om lav bemanningssituasjon flere steder i landet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Et godt og forutsigbart fødetilbud, med høy kvalitet på tjenestene i svangerskap, fødsel og barseltid, er en vesentlig del av helsetjenesten i Norge. Organisering og kapasitet i fødselsomsorgen er viktig for befolkningens trygghet, ikke minst i distrikts-Norge.

Et godt tilbud er avhengig av nært samarbeid mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste.

For å sikre faglig kvalitet har Helsedirektoratet i samarbeid med fagmiljøene utarbeidet veilederen Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødeinstitusjoner og Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskaps- og barselomsorgen. I tillegg følger fødeavdelingene den nasjonale fagmedisinske veilederen i fødselshjelp, og avdelingene har sine egne, interne prosedyrer.

For å besvare representanten Toppes spørsmål har departementet blant annet innhentet informasjon fra de regionale helseforetakene.

Fødeavdelingene følger opp de skjerpete kravene til en god fødselsomsorg. Dette omfatter også kravet om å følge opp kvinnen i aktiv fase av fødselen. Mange sykehus har de siste årene styrket jordmorbemanningen for å sikre dette. Flere sykehus peker på at det ikke kan plan-legges hvor mange fødsler de har hvert døgn. På en stor fødeavdeling med 5000 fødsler er det i snitt 13-15 fødsler i døgnet, med en variasjon mellom 5 og 28 fødsler.

Det fødes flest barn i sommerperioden, og det er samtidig ferieavvikling denne tiden. Noen sykehus sier at det på enkelte vakter, med mange parallelle fødsler, kan være vanskelig å gjennomføre en-til-en omsorg i hele den aktive fasen av fødselen. I utdrivingsfasen er det alltid minst en jordmor til stede hos kvinnen som føder.

Det er iverksatt flere tiltak for å forhindre ikke-planlagte hjemmefødsler og transportfødsler.

Kommuner og sykehus samarbeider om beredskaps- og følgetjenester for dem som bor langt fra fødeinstitusjon, og noen sykehus melder om at flere enn tidligere bor på hotell nær sykehuset i tiden før forventet fødsel. Ifølge informasjoner fra de regionale helseforetakene er det ingen økning i antall hjemmefødsler og transportfødsler. I Helse Nord viser tallene en positiv trend, med en reduksjon fra 130 slike fødsler i 2009-2011, til 120 i 2012-2014.

Sykehusene og kommunene må ha et tett samarbeid for at tilbudet skal oppleves som helhetlig og sammenhengende.

Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet ble lagt frem 7. mai i år.

Svangerskaps- og barselomsorgstjenester i kommunen er i hovedsak knyttet til helsestasjons-virksomheten, selv om et flertall av gravide kvinner også har én eller flere konsultasjoner hos sin fastlege. I Meld. St. 26 foreslås flere tiltak på området barn og unge fra 0 til og med 19 år, blant annet en fortsatt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

I stortingsmeldingen er det også foreslått å lovfeste kompetansekrav i helse- og omsorgs-tjenesteloven. Noen typer kompetanse anses av Regjeringen som så grunnleggende for den kommunale helse- og omsorgstjenesten at de bør fremgå av lov. Her inngår jordmor- og helsesøsterkompetanse. Meldingen skal etter planen behandles i november.

Svangerskaps- og barseltjenestene som jordmor utfører i kommunen er en del av kommunenes helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Statistisk sentralbyrå la 15. juni frem nye årsverkstall for 2014 gjennom KOSTRA (KommuneSTatRApportering). Tallene viser at en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2014 med 180 mill. kroner gjennom kommunerammen har hatt effekt, og at kommunene er godt i gang med å styrke tjenesten. Fra 2013 til 2014 økte antall årsverk i tjenesten med 112, eller 2,6 prosent. Økningen var størst for helsesøstre med 157 årsverk. Det er også registrert ni flere jordmorårsverk i 2014 sammenlignet med 2013.

Regjeringen styrker denne tjenesten med 270 mill. kroner gjennom kommunerammen for 2015, og fortsetter styrkingen i 2016. Med midlene som er avsatt i kommunerammen for 2015, vil det være mulig for kommunene allerede i år å styrke jordmorbemanningen.