Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1285 (2014-2015)
Innlevert: 10.08.2015
Sendt: 10.08.2015
Besvart: 17.08.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Due- og måkereir kan medføre sjenanse, støy og at sykdommer/lopper sprer seg. Naturmangfoldloven § 15 legger en del begrensninger på hva den enkelte kan gjøre med fuglereir.
Betyr dette at boligeier ikke kan ta ut f.eks. byduer med reir under yngel som sprer sykdommer/lopper, med mindre man får tillatelse fra kommunen, eller vil spredning av sykdommer/lopper som medfører at man må bo på alternativ bopel (hotell eller annet husrom) medføre at man kan ta ut byduer og reir uten å søke kommunen?

Begrunnelse

Det er en kjent sak at byduer og andre fuglearter kan etablere seg i hulrom eller lignende tilknyttet folks boliger. I forbindelse med etablering av reir kan dette medføre sjenanse, støy og at sykdommer/lopper spre seg. Altså medføre helseproblemer på barn så vel som voksne. Spesielt hvis soverom og oppholdsrom må saneres med gift.

Det heter imidlertid i naturmangfoldloven § 15 første ledd følgende:

"Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås."

Videre er det nedfelt i forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon del II om "Felling av viltarter som gjør skade":

"1A. Hettemåke, fiskemåke, gråmåke, svartbak, bydue, ringdue, svarttrost, gråtrost, måltrost, rødvingetrost, skjære, kråke, ravn, gråspurv, hare, rødrev, mink, mår og grevling, kan felles uten særskilt tillatelse hele året av eier/bruker/rettighetshaver eller den han bemyndiger når disse gjør skade av vesentlig betydning på en eller flere av følgende verdier: Hus, hage, åker, plante - eller frøkultur, aktivt drevne egg - og dunvær, pelsdyrfarm, fjørfeoppdrett eller viltoppdrett.

B. Kommunen kan gi tillatelse til felling av følgende viltarter når disse gjør skade; Storskarv, toppskarv, gråhegre, grågås, kanadagås, ærfugl, siland, laksand, tjeld, krykkje, grønnspett, svartspett, flaggspett, kjøttmeis, kaie, kornkråke, stær, pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, dompap, gulspurv, viltlevende kanin og ekorn.

Kommunen kan også gi tillatelse til felling av arter under pkt. A, ved andre skadetilfeller enn de som framgår av bestemmelsen."

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Skade som forårsakes av fugler skjer vanligvis på avling og annen eiendom, og mer unntaksvis direkte på person. Dersom det er nødvendig å avlive fugler/egg for å avverge skade kreves tillatelse etter forskrift 1. september 1999 nr.1000 om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon (skadefellingsforskriften). I den mest sårbare perioden, fra egglegging og frem til ungene er flyvedyktige, vil avliving normalt være det eneste aktuelle alternativ. Forsøk på flytting av reir med egg vil da sjelden lykkes.

Avliving av bydue og de vanligste måker (fiskemåke, hettemåke, gråmåke og svartbak) for å hindre skade på person krever tillatelse fra kommunen, etter skadefellingsforskriften kap. II pkt. B.

Av kommentarene til forskriften fremgår det at; Skadesituasjoner og søknad om skadefelling er ofte akutte og skal behandles som hastesak av vedkommende forvaltningsorgan.

Kommunen vil ved behandling av søknaden vurdere hvorvidt den beskrevne situasjonen er en skade som gjør felling påkrevd, om det finnes alternative løsninger, eller om det dreier seg om mindre støy/sjenanse som må påregnes i en begrenset periode. Det må også vurderes om felling av ett eller flere bestemte individ vil avhjelpe situasjonen. Kommunen vil videre vurdere og veilede i skadeforebyggende tiltak, slik at ikke skaden oppstår igjen neste sesong.

Er situasjonen akutt kan skadegjørende fugler avlives med hjemmel i naturmangfoldloven § 17;

"Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person."

Bestemmelsen har karakter av en nødvergebestemmelse og gjelder ved siden av straffeloven § 48.