Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1293 (2014-2015)
Innlevert: 11.08.2015
Sendt: 11.08.2015
Besvart: 20.08.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Vil statsrådene sikre at befolkningsrettede forebyggingsprosjekt mot selvmord også kan komme inn under kriteriene for å søke økonomisk støtte av de midler som er lagt til planen for selvmordsforebygging?

Begrunnelse

Selvmord er et stort folkehelseproblem i Norge. Det dør omlag 500-600 mennesker av selvmord hvert år.

Selvmordsforebygging hviler på kunnskap om hvem som er i risiko for å ta selvmord. I følge Sosial- og helsedirektoratet (2008) er risikofaktorer for selvmord psykisk helse (depresjon, schizofreni og personlighetsforstyrrelse), rus, tidligere selvmordsforsøk, brudd på viktige relasjoner/tap, selvmord i familie, store ærekrenkelser med tap av selvaktelse og manglende nettverk. Årsaksforholdene er mange, og det dreier seg ofte om samspill mellom årsaksfaktorer. Mange dør av selvmord uten at de er eller har vært i kontakt med kommune eller spesialisthelsetjenesten.

I Rogaland ved Stavanger Universitetssykehus har de samlet mye data og bakgrunnsmateriale om forebygging av selvmord i et eget prosjekt. Det er et befolkningsforebyggende prosjekt, som sikter seg inn mot selvmordsatferd og selvmord i befolkningen generelt.

Dette fordi en nettopp vet at de fleste selvmord skjer der ute i samfunnet, uten at de er pasienter noen sted.

Problemet for dette prosjektet er at det passer ikke inn i den nasjonale planen for selvmordsforebygging som ble lansert i vår, fordi den planen gir ifølge direktoratet ikke rom for befolkningsrettede prosjekter, selv om prosjektet i Stavanger får gode tilbakemeldinger fra direktoratet og at det er et viktig prosjekt.

Dermed er det ingen penger å hente til et prosjekt som er enestående i Norden, og hvor det også kun er noen få prosjekter ellers i Europa, særlig da Tyskland. Rogaland har, fordi de har jobbet med TIPS god ekspertise på slike prosjekter utfra blant annet TIPS prosjektet. Alle kommunene i Rogaland er involvert, i tillegg til et samarbeid med Helse Bergen og Helse Stavanger sine akuttmottak.

Likevel kan ikke dette prosjektet få statlige midler som er lagt til planen for selvmordsforebygging, fordi de ikke passer inn i kriteriene, utfra at det er befolkningsrettet prosjekt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil takke stortingsrepresentant Bollestad for hennes engasjement i arbeidet mot selvmord og for å styrke det selvmordsforebyggende arbeidet. Selvmord er et folkehelseproblem, og god forebygging er en effektiv måte å redde liv og redusere smerte både hos den som selv er i selvmordsfare og hos vedkommendes pårørende. Når det gjelder det spesifikke prosjektet representanten Bollestad viser til i sin begrunnelse for spørsmålet, har jeg bedt Helsedirektoratet om en uttalelse. De viser til at Helse Stavanger søkte om midler fra tilskuddsordningen «nasjonale tiltak for forebygging av selvmord og selv-skading» over statsbudsjettets kap. 765, post 75 for 2015. Prosjektet det ble søkt om midler til, velgåleve.no, har tidligere mottatt midler blant annet fra Helse Vest RHF, Helse Stavanger HF og Rogaland fylkeskommune. I deres egen presentasjon på velgåleve.no omtaler søkeren prosjektets formål slik:

«Prosjektet er et samhandlingsprosjekt og har som mål å redusere selvmord og selvmordsforsøk i Helse Stavangers og Helse Fonnas opptaksområder. Prosjektet vil innebære et utstrakt samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste i begge helseforetak. Prosjektet har elementer av både informasjons- og forebyggingstiltak som kan gjennomføres på førstelinjenivå, og av behandlingstiltak som kan utøves både på første- og andrelinjenivå. Samhandlingsprosjektet er forankret i helseforetakene».

Søknaden om midler ble avslått fordi prosjektet ble vurdert til å være utenfor formålet med ordningen. Tilskuddsordningen skal gå til nasjonale tiltak som inngår i handlingsplanen mot selvmord og selvskading. Direktoratet viser også til at hoveddelen av tilskuddet er øremerket videreføring av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), VIVAT Selvmordsforebygging til kurset Førstehjelp ved selvmordsfare og Verdensdagen for selvmordsforebygging ved organisasjonen LEVE. Søknaden fra Helse Stavanger har en regional innretning. Det er altså ikke slik at prosjektet fikk avslag fordi handlingsplanen ikke gir rom for befolkningsrettede prosjekter. Prosjektet fikk avslag på grunn av manglende nasjonal innretning. Befolkningsrettede prosjekter kan godt gis midler gjennom denne ordningen, så fremt de er rettet mot hele befolkningen. Regelverket for tilskuddsordningen presiserer tydelig som første forutsetning for tildeling at "tiltaket må ha nasjonal innretning", mens målgruppe A i regelverket også omfatter hele befolkningen. Jeg er likevel helt enig med representanten Bollestad i at det er viktig at vi fortsetter å styrke det forebyggende arbeidet mot selvmord. I folkehelsemeldingen løfter vi psykisk helse, inkludert selvmordsforebygging, inn i folkehelsepolitikken og understreker representantens poeng om at selvmord er et folkehelseproblem. I meldingen om primærhelsetjenestene viser vi hvordan vi vil arbeide for å styrke de kommunale psykisk helse- og rustjenestene både ved å heve kompetansen og gjøre tjenestene lettere tilgjengelig for innbyggerne. Å lovfeste et krav til psykologkompetanse i kommunene innebærer at de kommunale helse- og omsorgstjenestene sikres kompetanse i diagnostisering, behandling og forebygging av psykisk sykdom. En videre utvikling av lavterskeltilbud innen psykisk helse er også viktig i selvmordsforebyggende øyemed. For representanten Bollestad har rett i at mange som tar sitt eget liv ikke har funnet veien til hjelpeapparatet. Jeg tror en del av årsaken er at veien er for lang. Lavere terskel for å få hjelp, henvisningsrett for psykologer, økt kompetanse om rus og psykisk helse i helse- og omsorgstjenestene, styrket helsestasjons- og skolehelsetjeneste og en mer arenafleksibel og ambulant spesialisthelsetjeneste er deler av mitt svar på hvordan vi skal korte ned veien til hjelpeapparatet. Samtidig må vi fortsette arbeidet med å redusere stigma, både knyttet til psykiske helseutfordringer, rusproblemer og selvmord – slik at det blir lettere for de som sliter å be om hjelp og for de som er bekymret for sine nære å få den støtten de trenger. Derfor er jeg svært glad for representanten Bollestads engasjement på området, og ser frem til å samarbeide videre for å styrke det forebyggende arbeidet mot selvmord.