Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1300 (2014-2015)
Innlevert: 11.08.2015
Sendt: 12.08.2015
Besvart: 19.08.2015 av kulturminister Thorhild Widvey

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Dagsrevyen meldte 04.08.15 at det står store, ubrukte midler i Kulturrådet som er øremerket brannsikringstiltak ved norske museer.
Hva tror kulturministeren dette skyldes, og hvilke tiltak vil hun sette i verk for å forsikre seg om at bevilgede brannsikringsmidler resulterer i effektive sikringstiltak ved våre museer?

Begrunnelse

Norsk kulturråd bevilger hvert år 10 millioner kroner til brannsikringsarbeid ved norske museer. Seksjonssjef Espen Hernes meddelte imidlertid i det nevnte innslaget i Dagsrevyen at det i 2014 var en markant nedgang i antall søknader fra museene om statlig støtte til brannsikringstiltak.
Det har vært 25 tilfeller av brann eller tilløp til brann ved norske museer de tre siste årene.
At det er store nasjonale verdier som står på spill, viser brannen ved Ringve museum i Trondheim som huser Norges nasjonalmuseum for musikk, med all tydelighet.
I tillegg til en uerstattelig gjenstandsarv, er det samlet sett om lag 5000 kulturhistorisk viktige bygninger på norske museer.

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Norsk kulturråd forvalter den statlige tilskuddsordningen for sikring av museer med en årlig ramme på ca. 10 mill. kroner. Tilskudd fra denne ordningen skal gå til ekstraordinære sikringstiltak, mens drift og ordinært vedlikehold skal inngå i museenes ordinære budsjetter.
Den statlige tilskuddsordningen for sikring av museer ble opprettet etter brannen i Erkebispegården i Trondheim i 1983, og fram til i dag har nærmere 170 mill. kroner blitt tildelt til tiltak ved museer over hele landet.
Det må understrekes at ordningen omfatter flere tiltak i tillegg til brannsikring. Fra Kulturrådets nettsider siteres følgende:

"Sikringsmidlane skal finansiere tiltak som kan førebyggje og redusere omfanget av øydelegging i samband med brann, tjuveri, ran, hærverk, naturskade og eventuell annan skade. Sikringsmidlane kan også finansiere utarbeiding av sikringsplanar. Kulturrådet kan gi tilskot for inntil 60 % av den samla prosjektkostnaden… Det vil normalt … ikkje bli gitt tilskot til sikringstiltak i samband med: ordinært vedlikehald (til dømes utskifting/utbetring av elektriske anlegg opp til forskriftsmessig standard, bygningsarbeid – til dømes utbetring av tak), personsikring (til dømes tiltak i samsvar med arbeidsmiljølov, sikring av publikum, naudlys/rømmingsvegar), klimatiske tiltak (til dømes heving/senking av relativ luftfukt), etablering/utarbeiding av arkiv, katalogar og/eller fotodokumentasjon, prosjekt som er sett i gang eller gjennomført."

Sikringsmidlene har de siste årene blitt utlyst på Kulturrådets nettsider. I tillegg har Kulturrådet promotert midlene aktivt, blant annet har utlysningen blitt sendt på e-post direkte til alle museumsledere i det nasjonale museumsnettverket. Utlysningen har i tillegg blitt publisert i Museumsnytt, og Museumsforbundet har sendt utlysningen til alle sine medlemmer.
Over tid har volumet av søknader om tilskudd fra denne ordningen variert noe, men både i 2013 og 2014 var det stor etterspørsel etter disse midlene. For 2015 har Kulturrådet imidlertid ikke mottatt et tilstrekkelig antall kvalifiserte søknader. Status per i dag er at 4,5 av 10 mill. kroner ennå ikke er disponert. Kulturrådet vil gjennomføre en ny utlysning av sikringsmidler med frist høsten 2015. Per i dag er det vanskelig å angi konkrete årsaker til denne nedgangen. Kulturrådet vil avvente resultatet av den nye søknadsrunden. Dersom søknadsgrunnlaget fortsatt er svakt, vil det måtte vurderes å foreta en særskilt undersøkelse for å klarlegge årsakene nærmere.
De siste års forvaltning av disse tilskuddsmidlene kan oppsummeres om lag slik: Museer med gode planer, prioriteringer og relevante tiltak har gjennomgående fått positive svar på søknader om sikringsmidler.
Kulturrådet rapporterer om økende bevissthet rundt sikring ved norske museer. Museene i Sør-Trøndelag er et eksempel på dette, der godt sikringsarbeid i kombinasjon med statlig tilskudd til sikringstiltak har vært med på å begrense skadeomfanget fra brannen på Ringve.
Vi kan imidlertid ikke ta for gitt at alle norske museer prioriterer sikringsarbeidet tilstrekkelig høyt. Det er behov for en sterk bevissthet ved alle museer i arbeidet med sikring. Kurs, seminarer og søkbart program for sikring i regi av Kulturrådet er viktige tiltak som bidrar til dette arbeidet.
Mens Kulturrådets sikringsmidler tar utgangspunkt i ekstraordinære sikringstiltak, vil jeg understreke at Kulturdepartementet bevilger betydelige årlige driftstilskudd til norske museer over hele landet. Driftstilskuddene til museene er rammetilskudd som også omfatter midler til ordinært vedlikehold og sikringsarbeid. Museene står videre selv ansvarlig for å forvalte driftsmidlene på best mulig måte og sørge for nødvendig sikring og vedlikehold av sine samlinger, herunder kulturhistoriske bygninger.
Avslutningsvis skal også nevnes at midler som utløses fra Kulturdepartementets gaveforsterkningsordning også omfatter prosjekter som gjelder bevaring, sikring og vedlikehold av museenes bygninger og samlinger.