Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1366 (2014-2015)
Innlevert: 28.08.2015
Sendt: 28.08.2015
Besvart: 04.09.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Mener statsråden at utlendings- og statsborgerskapsregelverket er rimelig og rettferdig når en av de overlevende fra Utøya-massakren fratas sitt statsborgerskap og sendes ut av landet på grunn av hans far løy om opprinnelsesland da de kom til Norge, mens han selv bare var 10 år og ikke kan stilles til ansvar for farens handling, og vil han ta initiativ til å endre regelverket?

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Spørsmålet fra representanten Holmås er nært knyttet til en enkeltsak som er avgjort av Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Som representanten Holmås er kjent med, er systemet slik at statsråden ikke skal gripe inn i vurderingene i enkeltsaker. Regjeringens ansvar er regelverket sakene avgjøres etter.
Både statsborgerloven, utlendingsloven og forvaltningsloven har regler om tilbakekall av rettigheter som er gitt på feil grunnlag. Den konkrete vurderingen av om det er grunnlag for tilbakekall, foretas av UDI og UNE. I denne sammenheng vurderes det også om feil opplysninger fra foreldre kan få betydning for barns status og rettigheter. At det er rettslig adgang til å la foreldrenes handlemåte få konsekvenser også for rettsposisjonen til deres barn, er gjentatte ganger lagt til grunn i rettspraksis, og har også fått støtte av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Jeg siterer i denne sammenheng fra EMDs dom av 4. desember 2012 i saken Butt mot Norge i en sak om oppholdstillatelse:

«the Court has noted the general approach of the Borgarting High Court that strong immigration policy considerations would in principle militate in favour of identifying children with the conduct of their parents, failing which there would be a great risk that parents exploited the situation of their children in order to secure a residence permit for themselves and for the children. The Court, seeing no reason for disagreeing with this general approach, observes that during a police interview on 15 November 1996 the applicant´s mother conceded that she had previously given incorrect information to the police and other institutions about her own and her children´s stay in Pakistan during this period.”

Når det gjelder spørsmålet om jeg mener vi har et regelverk som legger til rette for en rettferdig og rimelig praksis, er svaret, ja. I de tilfeller hvor det blir truffet vedtak om å tilbakekalle tillatelser som er gitt på feilaktig grunnlag, kan det vurderes om det er grunnlag for ny oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Denne bestemmelsen fastsetter uttrykkelig at det kan gis oppholdstillatelse dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket.
Dermed inneholder loven den sikkerhetsventilen som er nødvendig for at Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda kan føre en rettferdig og rimelig praksis. Samtidig vil det nødvendigvis oppstå grensetilfeller der det kan være uenighet om hva som er et rimelig utfall.