Ketil Kjenseth (V): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at sårbare fagmiljø som sårpoliklinikken ved Flekkefjord sykehus består selv om sentrale ildsjeler forsvinner, og hvordan vil statsråden bidra til å bygge opp flere og større fagmiljø på området?
Begrunnelse
Rundt 50.000 nordmenn sliter med kroniske sår. Hjelpen de får strekker ikke til. Mange opplever å bli en kasteball mellom fastlege, hjemmesykepleien og ulike avdelinger i spesialisthelsetjenesten.
Organiseringen av omsorgen med alvorlige og kroniske sår er i dag tilfeldig, til tross for at det dreier seg om en stor gruppe mennesker med betydelige plager i sitt daglige liv. Mangelfull opplæring av helsepersonell har resultert i få, små og sårbare fagmiljø. En lite systematisk finansieringsordning og uklare ansvarsforhold gjør at behandlingstilbudet blir varierende.
På dette området har vi noe å lære fra vårt naboland Danmark, som har bygd opp sårsentre ved flere av de store sykehusene, med Sårhelingssenteret på Bispebjerg hospital som sentrum. Denne avdelingen fungerer som sentrum og motor for all sårbehandling, ikke bare i Danmark, men i hele Skandinavia. I tillegg har de bygd opp et telemedisinsk system hvor helsepersonell i kommunene kan få støtte i sitt arbeid med sår fra sentrene.
De norske fagmiljøene på området er i stor grad et resultat av enkeltpersoners initiativ, og ikke en følge av en systematisk satsning. Utfordringen ved at sårpoliklinikker etableres av ildsjeler på området er at tilbudet blir sårbart. Forsvinner ildsjelene forsvinner også tilbudet.
Et eksempel på dette ser vi nå ved Flekkefjord sykehus, som er ett av sykehusene som har etablert sårpoliklinikk. Avdelingsleder og sårkirurg, Marcus Gürgen er blant Norges ledende eksperter på området. Gürgen har sagt opp stillingen ved sykehuset og hele sårpoliklinikken står med dette i fare.