Skriftlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1394 (2014-2015)
Innlevert: 03.09.2015
Sendt: 03.09.2015
Besvart: 10.09.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Heidi Greni (Sp)

Spørsmål

Heidi Greni (Sp): Kommunenes praksis når det gjelder å gi innsyn i avviksrapportering innen helse- og omsorgstjenesten er ulik. Helse og omsorgsloven gir ingen dirkete lovregulering av plikt til å dokumentere tjenestene som ytes etter loven.
Mener statsråden den svært ulike praksis mellom kommunene er akseptabel, og vil statsråden bidra til å etablere mer enhetlige nasjonale system for avviksrapportering gjennom endringer i lovverk eller i nasjonale forskrifter?

Begrunnelse

Kommunene er etter helse- og omsorgsloven pålagt å sørge for at omsorgstjenestene som gis er forsvarlige. Alvorlige avvik skal rapporteres til fylkesmannen som statlig tilsynsmyndighet, men dette vil bare gjelde en svært begrenset del av registrerte avvik. Helse- og omsorgsloven inneholder ingen direkte lovregulering av plikt til å dokumentere tjenestene som ytes etter loven, opplyses det i Helsedirektoratets informasjon.
Kommunenes praksis er svært forskjellig når det gjelder å gi innsyn i avvik. I Oslo er det registrert 6000 avvik som ikke er offentlige, heller ikke for byens helse- og omsorgsutvalg. Det opplyses for øvrig at kravene til rapportering er ulike mellom kommunale og private sykehjem. Private sykehjem trenger f.eks. ikke å rapportere inn forholdet mellom antall pleiere og antall pasienter.
Kommunene har store utfordringer i å styrke innsatsen innen omsorgen for eldre og pleietrengende.
Åpenhet om faktiske forhold knyttet til avvik fra kommunens sørge-for-ansvar og om organisering av tjenestene, er viktig for å styrke samhandlingen mellom institusjon, brukere og deres pårørende. Det er også viktig å ha det nødvendige fokus på kvalitetsutvikling av tjenestene. Dette reiser spørsmål ved om dagens nasjonale bestemmelser er tilstrekkelige.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er enig i at åpenhet om avvik er sentralt og viktig i arbeidet med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.
Stortingsrepresentantens spørsmål berører i hovedsak tre problemstillinger om åpenhet:

•avviksrapportering innad i de ulike kommunene
•åpenhet og melding av avvik til tilsynsmyndigheten
•åpenhet om avvik overfor befolkningen generelt.

Om avviksrapportering innad i kommunene

Kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven plikt til å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Ansvaret er både et ansvar for at nødvendige helse- og omsorgstjenester er tilgjengelige, og et ansvar for planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av virksomheten, slik at tjenestenes innhold, omfang og kvalitet er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.
Etter helsetilsynsloven plikter alle som yter helse- og omsorgstjenester å etablere internkontrollsystemer, og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. Det nærmere innholdet i internkontrollen følger av forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten. Kommunen skal bl.a. skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. Registrering av avvik og åpenhet internt i den enkelte kommune om avvik er etter min vurdering en naturlig forutsetning for å kunne planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomhet i tråd med internkontrollforskriften. Hvor detaljert internkontrollen skal dokumenteres vil imidlertid avhenge av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.
Tilsyn har dessverre påvist svikt i oppfyllelse av grunnleggende krav til styring og internkontroll både i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten. Dette er blant annet en av grunnene til at jeg om kort tid vil sende på høring en ny forskrift som skal videreføre dagens internkontrollforskrift, men hvor det går tydeligere frem at internkontroll er en integrert og naturlig del av virksomhetenes styringssystem. Lovbestemte krav til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet vil også utdypes nærmere i forskriften. En slik tydeliggjøring av regelverket vil forhåpentligvis være et bidrag til å oppnå en mer lik praksis i de ulike kommunene i landet.

Om åpenhet og melding til tilsynsmyndigheten

Når det gjelder plikt til å rapportere avvik til tilsynsmyndigheten og Kunnskapssenteret er dagens regelverk ulikt for spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 plikter helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten straks å sende melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om ”betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen” og ”hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade.”
Videre pålegger spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak straks å varsle Statens helsetilsyn om ”alvorlige hendelser”. Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko.
Hovedformålet bak bestemmelsene er å bedre pasient- og brukersikkerheten. Bestemmelsene gjelder imidlertid bare for spesialisthelsetjenesten og det finnes ingen tilsvarende bestemmelser for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Den 15. november 2013 gav Solberg-regjeringen Arianson-utvalget et tilleggsmandat om å utrede om melde- og varslingsplikten etter henholdsvis spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 og § 3-3a også bør omfatte den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Arianson-utvalget skal vurdere hvordan alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten bør følges opp av samfunnet. Utvalget skal fremlegge en Norsk offentlig utredning (NOU) innen 1. november 2015.
Både i Meld. St. 10 (2012 – 2013) "God kvalitet – trygge tjenester", og i oppfølging av Kvalitetsavtalen mellom Regjeringen og KS, vises det til at det på sikt vil være ønskelig å inkludere de kommunale helse- og omsorgstjenestene i den nasjonale meldeordningen for uønskede hendelser til Kunnskapssenteret, men at det i første omgang vil være aktuelt å gjennomføre forsøk i enkelte kommuner.

Om åpenhet om avvik for befolkningen generelt

Etter min mening er det viktig for kvaliteten på tjenestene og pasient- og brukersikkerheten at det er åpenhet om kvalitet og uønskede hendelser. Dagens regjering har blant annet vektlagt dette i Meld. St. 11 (2014-2015) "Kvalitet og pasientsikkerhet 2013" og i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Sykehussektoren har allerede kommet et stykke på vei.
Jeg vil i den forbindelse presisere at det er viktig at kommunene selv aktivt vurderer åpenhet om egen virksomhet, og ikke unnlater å gjøre dette i påvente av innføring av aktuelle nye plikter i lovgivningen.