Heidi Greni (Sp): Kommunenes praksis når det gjelder å gi innsyn i avviksrapportering innen helse- og omsorgstjenesten er ulik. Helse og omsorgsloven gir ingen dirkete lovregulering av plikt til å dokumentere tjenestene som ytes etter loven.
Mener statsråden den svært ulike praksis mellom kommunene er akseptabel, og vil statsråden bidra til å etablere mer enhetlige nasjonale system for avviksrapportering gjennom endringer i lovverk eller i nasjonale forskrifter?
Begrunnelse
Kommunene er etter helse- og omsorgsloven pålagt å sørge for at omsorgstjenestene som gis er forsvarlige. Alvorlige avvik skal rapporteres til fylkesmannen som statlig tilsynsmyndighet, men dette vil bare gjelde en svært begrenset del av registrerte avvik. Helse- og omsorgsloven inneholder ingen direkte lovregulering av plikt til å dokumentere tjenestene som ytes etter loven, opplyses det i Helsedirektoratets informasjon.
Kommunenes praksis er svært forskjellig når det gjelder å gi innsyn i avvik. I Oslo er det registrert 6000 avvik som ikke er offentlige, heller ikke for byens helse- og omsorgsutvalg. Det opplyses for øvrig at kravene til rapportering er ulike mellom kommunale og private sykehjem. Private sykehjem trenger f.eks. ikke å rapportere inn forholdet mellom antall pleiere og antall pasienter.
Kommunene har store utfordringer i å styrke innsatsen innen omsorgen for eldre og pleietrengende.
Åpenhet om faktiske forhold knyttet til avvik fra kommunens sørge-for-ansvar og om organisering av tjenestene, er viktig for å styrke samhandlingen mellom institusjon, brukere og deres pårørende. Det er også viktig å ha det nødvendige fokus på kvalitetsutvikling av tjenestene. Dette reiser spørsmål ved om dagens nasjonale bestemmelser er tilstrekkelige.