Skriftlig spørsmål fra Helga Pedersen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1443 (2014-2015)
Innlevert: 18.09.2015
Sendt: 18.09.2015
Besvart: 25.09.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Helga Pedersen (A)

Spørsmål

Helga Pedersen (A): Hvilket nivå vil regjeringen ha på politiets tilstedeværelse i Finnmark i 2016, sammenlignet med dagens nivå?

Begrunnelse

Politireformen har som mål å bidra til mer politikraft lokalt. Regjeringen har imidlertid ikke satt av midler til omstilling når politidistrikt skal slås sammen. Disse kostnadene må tas over politiets ordinære driftsbudsjett.
Lokallagsleder Magnus Nilsen i Politiets Fellesforbund i Vest-Finnmark peker i Altaposten 16. september på at politiets budsjett i Finnmark for 2016 er foreslått på samme nivå som i 2015, noe som betyr en reell nedgang i disponible midler. Samtidig skal sammenslåingen av de to distriktene i Finnmark finansieres over det samme budsjettet, noe som kan bety store kutt i bemanningen, og at den døgnkontinuerlige polititjenesten i Alta kan være utsatt.
Lokallagslederen gir også uttrykk for at det «sitter en sulten, diger gjøkunge i Oslo og sluker alle pengene som bevilges til gjennomføringen av nærpolitireformen».
Han sier videre:

«Politiet får mer penger i forbindelse med reformen, men problemet er at Politidirektoratet bruker opp disse pengene. De har doblet budsjettet de siste årene, mens vi i politidistriktene ikke merker noen ting til de økte overføringene. Politidirektøren sier han må ha ekstra penger til å forberede reformen, men det gjelder distriktene også. Hvor skal politimesteren kutte de ni stillingene neste år? Det er ingen tvil om at det blir mindre uniformert politi i en slik prosess.»

Og:

«Politireformen som skulle styrke nærpolitiet er i ferd med å bli et sentraliseringsspøkelse som kan kalles en fjernpolitireform. Politiet er i praksis mindre tilgjengelig og har fjernet seg fra folk. Dette er justisminister Anders Anundsens ansvar.»

Intervjuet i Altaposten føyer seg inn i en rekke bekymringsmeldinger fra Finnmark om at politireformen ikke følges opp med nødvendige midler, og at politiets tilstedeværelse svekkes. Det er derfor nødvendig å få avklart om justisministeren vil ta ansvar for at politiets tilstedeværelse i Finnmark styrkes, og hvordan han vil sikre at pengene blir brukt til å sikre lokal tilstedeværelse framfor byråkrati.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Regjeringen har siden den tiltrådte, prioritert politibudsjettet. På regjeringens to budsjettår er det blant annet bevilget midler til om lag 700 nye politistillinger, 140 mill. kroner til økt sivil bemanning, hvilket bidrar til å frigjøre politiårsverk, og 50 nye påtalejurister. Som et resultat av denne satsingen er det flere polititjenestemenn og kvinner i arbeid enn noen gang tidligere. For å øke politiets kapasitet ytterligere er regjeringens ambisjon at det i løpet av 2020 er to polititjenestepersoner per 1 000 innbyggere på nasjonalt nivå. Pr 31.12.2013 hadde vi en politidekning på 1,71 pr 1000 innbyggere, mens de siste tallene viser 1,77 pr 1 000 innbyggere. Skal vi nå 2 pr 1 000 må vi, som vi har gjort de siste årene, øke antall politistillinger med om lag nye 350 stillinger hvert år frem til år 2020.
Politidirektoratet fordeler stillingene ut i politietaten, også til Finnmark. Pr. 31.12.2014 var dekningsgraden i Vestfinnmark og Østfinnmark politidistrikter henholdsvis 2,16 og 3,64 polititjenestepersoner per 1000 innbyggere. Pr. 31.3.2015 var dekningsgraden 2,18 og 3,65. Til sammen gir dette den høyeste politidekningen i landet. Det er gode grunner til at politidekningen er høy i Finnmark, noe som også vil være relevant ved fordeling av stillinger fremover.
Ved planlegging av neste års virksomhet er det alminnelig praksis å be underordnet etat eller virksomhet om å planlegge innenfor gitte rammer med tre alternativer; ramme lik inneværende år, ramme med en prosentandel økning og ramme med en prosentandel reduksjon. Det er Politidirektoratet som ber politidistriktene planlegge neste års aktivitet. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 legges frem 7. oktober.
Det er riktig at politiet har dekket flere store investeringsprosjekter og økte driftskostnader innenfor egen ramme. Dette har ført til at flere midler er trukket inn sentralt for å finansiere økte driftskostnader og investeringsprosjekter som skal komme hele etaten til gode, også Finnmark. Politidirektoratet har hatt en økning i antall ansatte for å følge opp svakheter og mangler som er påpekt gjennom blant annet Politianalysen, 22. juli-kommisjonens rapport, og Difis evalueringer av POD. En grunnleggende utfordring er at det er store forskjeller i polititjenesten fra ett sted i landet til et annet. Dette tar vi nå tak i gjennom Nærpolitireformen.
Omleggingen til nye politidistrikter vil begynne i 2016. Gjennomføringsarbeidet skal legges opp på en måte som skal sikre at politiet har et forsvarlig nivå på beredskap og tjenester i omstillingsperioden, også i Finnmark. Målet med reformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Det forventes gevinster av blant annet færre tjenestesteder, som vil frigjøre politiårsverk til operativt arbeid.