Skriftlig spørsmål fra Eirin Sund (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1469 (2014-2015)
Innlevert: 25.09.2015
Sendt: 25.09.2015
Besvart: 02.10.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Eirin Sund (A)

Spørsmål

Eirin Sund (A): Hva vil statsråden gjøre for å øke antall kommunale plasser med barnevernstiltak over kap. 854 post 65 «refusjon av kommunale utgifter knytta til enslige mindreårige asylsøkere»?

Begrunnelse

I statsbudsjettet for 2014 ble det etablert en kommunal egenandel på 20 % på kap. 854 post 65 refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige, flyktninger. Flere kommuner har meldt at de ikke vil fornye sine tiltak til enslige mindreårige asylsøkere, etter at regjeringen i statsbudsjettet for 2014 økte den kommunale egenandelen.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg er kjent med at enkelte kommuner har meldt at de ikke ønsker å bosette enslige mindreårige flyktninger som følge av endringer i ordningen med statsrefusjon for kommunale utgifter til barneverntiltak.
Fra 1. januar 2014 fikk kommunene dekket 80 % av sine utgifter til barneverntiltak, mot tidligere 100 % dekning. Årsaken til endringen var at utgiftene på post 65 økte sterkt, og det var behov for å gi kommunene insentiver til å vurdere kostnadene kritisk. Den forrige regjeringen foreslo i Prop. 1 S (2013-2014) å redusere dekningsgraden til 90 %. I Prop. 1 S Tillegg 1 Endring av Prop. 1 S (2013-2014) Statsbudsjettet 2014, foreslo regjeringen å redusere dekningsgraden til 80 %. Stortinget sluttet seg til forslaget. Det særskilte tilskuddet til enslige mindreårige ble samtidig styrket med 120 mill. kroner. Dette tilsvarte forventet innsparing på refusjonsordningen ved reduksjon fra 90 til 80 %. Overføringen av midler fra refusjonsordningen til det særskilte tilskuddet gir kommunene større frihet til selv å finne riktige tiltak for det enkelte barn. I 2014 ble også integreringstilskuddet styrket med 250 mill. kroner. Økningen av integreringstilskuddet og det særskilte tilskuddet i 2014 utgjorde til sammen en større overføring til kommunene enn reduksjonen i refusjonsordningen for barneverntjenester.
Det særskilte tilskuddet er i 2015 på 191 300 kroner per år per person. Integreringstilskuddet er på 696 200 kroner fordelt på fem år.
Enslige mindreårige er en prioritert gruppe i bosettingsarbeidet. Ventetiden fra vedtak om opphold til bosetting er lavere for denne gruppen enn for flyktninger som helhet. Ikke alle enslige mindreårige som har fått oppholdstillatelse har behov for barneverntiltak når de bosetter seg i en kommune. Direktoratet har iverksatt tiltak for å finne nye kommuner som vil ta imot denne målgruppen barn.
Enslige mindreårige som får opphold har raskt behov for å finne fotfeste i vårt samfunn. Jeg er derfor svært opptatt av at de økonomiske overføringene til kommunene skal stimulere til rask bosetting, trygge bo- og omsorgstilbud, integrering og oppfølging av skolegang. Målet er at den enkelte etter hvert skal bli i stand til å greie seg på egen hånd.
Dagens situasjon med økte ankomster illustrerer behovet for å vurdere incentivene for bosetting. BLD og KS har satt ned en felles arbeidsgruppe for å se på den statlige refusjonsordningen for barneverntiltak til enslige mindreårige. Eventuelle endringer i ordningene som er relevante for bosetting må imidlertid håndteres på vanlig måte som del av budsjettprosessen.