Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:48 (2015-2016)
Innlevert: 08.10.2015
Sendt: 08.10.2015
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 21.10.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): I det nye merkeregelverket fra EU for mat kreves det at informasjonen skal være synlig tilgjengelig for kundene uten at de trenger å spørre. Regelverket legger opp til at det kan innarbeide nasjonale bestemmelser, og flere EU-land har gjort dette, bl.a. Sverige som har et regelverk som er mer fleksibelt og praktisk i bruk.
Vil statsråden ta initiativ til en mer fleksibel ordning slik regelverket åpner opp for?

Begrunnelse

I det nye merkeregelverket for mat, matinformasjonsforskriften, er det krav om at forbrukere skal få skriftlig informasjon om hva uemballerte produkter inneholder som kan gi allergiske reaksjoner eller intoleranse. I bakeriutsalg er det svært mange uemballerte produkter som selges over disk. Forskriftene åpner opp for at det kan utarbeides nasjonale bestemmelser, mange EU-land har gjort dette og fått til en mer fleksibel praksis.
Baker- og konditorbransjen har i dialog med Mattilsynet sentralt tatt til orde for en praktisk og fleksibel løsning for bakeriutsalgene som går ut på å lage et oppslag, plakat eller skilt som plasseres sentralt i utsalget med tekst: "Har du matallergi/intoleranse, se produktperm på disken". Elektroniske løsninger, f.eks. bruk av nettbrett, kan selvfølgelig erstatte en produktperm.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Matinformasjonsforskriften, som gjennomfører matinformasjonsforordningen (EU) nr. 1169/2011 i norsk rett, gir bestemmelser om matinformasjon til forbrukere. Forskriften trådte i kraft 13. desember 2014. Det er et overordnet formål at det nye regelverket skal styrke forbrukernes rett til matinformasjon. Det nye regelverket krever at informasjon om allergener skal være skriftlig tilgjengelig direkte for forbruker.
For næringsmidler som ikke er ferdigpakkede, eksempelvis varer som omsettes i bakeriutsalg, er det obligatorisk etter forordningen artikkel 44 nr. 1 bokstav a) å angi opplysninger om de stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser, som er oppført i vedlegg II. Etter de grunnleggende kravene i artikkel 12 nr. 1 og artikkel 13 nr. 1, som også gjelder for næringsmidler som ikke er ferdigpakkede, skal all matinformasjon være lett tilgjengelig og plasseres på et iøynefallende sted, slik at de er godt synlige og lett leselige. Den enkelte virksomheten er ansvarlig for å oppfylle kravene og vurdere hvordan matinformasjonen kan presenteres i sin virksomhet for å oppfylle kravene. Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at regelverket følges.
Kravet om skriftlig tilgjengelig informasjon om innhold av allergener er gitt i forordningen. Forordningen gir fleksibilitet når det gjelder hvordan informasjonen om allergener skal gis til forbruker. Mattilsynet har utarbeidet veiledningsmateriell om merking av allergener for ikke ferdigpakkede næringsmidler, hvor det gis eksempler på hvordan informasjonen kan gis ved ulike former for omsetning til forbrukerne, eksempelvis bakeriutsalg. Veiledningsmateriellet er tilgjengelig på Mattilsynets internettsider. Ulike former for skriftlig informasjon som skilt, oppslag og lignende kan benyttes. Muntlig informasjon kan selvsagt gis i tillegg. Hvor vidt bruk av produktperm, nettbrett og lignende vil oppfylle kravene til at matinformasjonen skal være lett tilgjengelig og plasseres på et iøynefallende sted, slik at den er godt synlig og lett leselig, må vurderes konkret i hver virksomhet.
Jeg er kjent med at flere land i EU har innført nasjonale bestemmelser som supplerer kravene i matinformasjonsforordningen. Det er ikke nødvendig å innføre nasjonale bestemmelser for å tillate bruk av ulike måter å gi skriftlig informasjon på. Jeg oppfatter at forordningen gir nødvendig fleksibilitet når det gjelder hvordan matinformasjonen om allergener formidles til forbrukerne, og ser foreløpig ikke behov for å innføre egne nasjonale bestemmelser.