Skriftlig spørsmål fra Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:65 (2015-2016)
Innlevert: 14.10.2015
Sendt: 15.10.2015
Besvart: 22.10.2015 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF)

Spørsmål

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF): Ordningen med startlån er tenkt som en hjelp for mennesker uten mye egenkapital for å komme inn på boligmarkedet. Det rapporteres om at regelverket for startlån er så omfattende og stiller så strenge krav at det er et uaktuelt verktøy for mange.
Er statsråden enig i dette, og vil statsråden ta initiativ til forenklinger som gjør dette virkemidlet mer relevant?

Begrunnelse

I Meland kommune har man budsjettert med nye startlån for 7 millioner kroner i 2015, men så langt i år er det bare blitt utbetalt ett startlån. KrFs gruppeleder Marit Jøssang har stilt spørsmål i sin kommune om dette, og fått til svar av kommunens administrasjon at regelverket for startlån har blitt så strengt at nesten ingen av aktuelle søkere oppfyller kravene. Det er derfor betimelig å spørre om statsråden mener kravene er for strenge eller om det muligens er slik at enkelte kommuner tolker dem for strengt. Startlån er jo tenkt som en ordning for å komme inn på boligmarkedet også for dem som ikke har egenkapital/sikkerhet nok til å få ordinært banklån. Hvis regelverket er altfor strengt, kan man spørre seg om ordningen fungerer etter intensjonen.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Husbankens startlåneordning ble opprettet i 2003. Startlånet har vært, er og skal fortsatt være en viktig låneordning. I 2014 formidlet kommunene nesten 8 800 startlån, og ordningen er prioritert innenfor Husbankens låneramme også i 2015. Foreløpige tall fra kommunene viser at 3 714 personer har fått startlån ved utgangen av august 2015.
I flere år fant det sted en kraftig økning i etterspørselen etter startlån. I 2012 utbetalte kommunene startlån til hele 12 500 låntakere. Det var mer enn en dobling sammenlignet med 2007. Undersøkelser viste også at kommunenes praksis ved formidling av startlån varierte betydelig. Mange kommuner ga kun startlån til personer med store boligsosiale utfordringer. Andre kommuner ga også lån til unge som hadde tilstrekkelig inntekt til å kunne få vanlig banklån, men som på kort sikt ikke oppfylte bankenes krav til egenkapital.
Den 1. april 2014 ble forskriften for startlånsordningen endret. Da gjorde vi låneordningen mer målrettet. Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Personer i målgruppen kan for eksempel være lavtlønnede, enslige forsørgere, flyktninger og utviklingshemmede.
Forskriftsendringen kan innebære at en del unge må vente noe lengre før de kan kjøpe seg en bolig, mens de sparer opp tilstrekkelig egenkapital. Med oppspart egenkapital kan mange unge greie seg uten eller med et mindre startlån. Siden regjeringen tiltrådte har vi i flere omganger styrket ordningen med Boligsparing for ungdom (BSU). Det maksimale årlige sparebeløpet i BSU ble i 2014 økt fra 20 000 til 25 000 kroner, og det samlede sparebeløpet ble økt fra 150 000 til 200 000 kroner. Regjeringen foreslår å øke det samlede sparebeløpet ytterligere til 300 000 kroner fra 2016. Det bidrar til å hjelpe flere unge inn på boligmarkedet.
Jeg vil også understreke at startlånet ikke skal gis i konkurranse med private banklån eller undergrave Finansdepartementets og Finanstilsynets tiltak for å redusere gjeldsveksten blant norske husholdninger. Dersom startlån i stor grad tar markedsandeler på lån som de private bankene er forhindret fra å gi på grunn av Finansdepartementets forskrifter, kan startlånet komme i konflikt med konkurransereglene og EØS-regelverket.
Jeg kan ikke gå inn på enkeltsaker eller saksbehandlingen i de enkelte kommuner. Startlån er en nasjonal låneordning, mens boligmarkedet er svært ulikt i de ulike deler av landet. Ved utarbeidelse av ny forskrift var jeg imidlertid opptatt av at det ble foretatt en balansegang som både ivaretar en avgrensning til hvilke grupper som er aktuelle for startlån, samtidig som vi ønsker å ivareta en tilstrekkelig grad av fleksibilitet for kommunene i deres saksbehandling. Selv om forskriften innebærer en større målretting av startlånsordningen enn tidligere, er det fortsatt anledning for kommunene til å utøve skjønn i den kommunale saksbehandlingen.