Skriftlig spørsmål fra Jonas Gahr Støre (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:100 (2015-2016)
Innlevert: 23.10.2015
Sendt: 23.10.2015
Besvart: 29.10.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Jonas Gahr Støre (A)

Spørsmål

Jonas Gahr Støre (A): Hvordan vurderer regjeringen mulighetene for en ambisiøs avtale i Paris hvor også store industriland og land med høye utslipp påtar seg forpliktelser, og vil regjeringen i så fall melde i Paris at Norge framskynder målet om karbonnøytralitet til 2030?

Begrunnelse

I klimaforliket, Innst. 390 S (2011–2012) vedtok et bredt flertall på Stortinget at Norge skal være karbonnøytralt i 2050, og at Norge, som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030.

I Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU viser regjeringen til målene fra klimaforliket. Regjeringen opplyser at målet er formidlet til FNs klimakonvensjon. Et bredt flertall på Stortinget har bekreftet at målene står ved lag.

149 land har nå meldt inn sine klimamål for perioden etter 2020 til sekretariatet for FNs klimakonvensjon (UNFCCC), herunder store utslippsland som USA, India, Kina og samtlige EU-land. Klima- og miljødepartementet viser til at de 149 landene står for mer enn 85 prosent av verdens totale utslipp av klimagasser. Til sammenligning meldte rundt 90 land inn nasjonale klimamål for 2020 i forbindelse med klimatoppmøtet i København, og den nye Kyoto-avtalen som gjelder for perioden fram til 2020 dekker bare 12 pst. av de globale utslippene.

Ifølge Klima- og miljøminister Tine Sundtoft betyr dette at:

«oppkjøringen til klimatoppmøtet i Paris allerede er den største dugnaden for å skjerpe klimapolitikken verden noen gang har sett».

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Forhandlingene om en ny global klimaavtale skal avsluttes på FNs klimakonferanse i Paris i desember i år. Landene har i rammen av forhandlingene om ny klimaavtale blitt enige om å sende inn sine foreløpige nasjonale klimamål i forkant av konferansen. Dette arbeidet har fått stor oppslutning. Fram til nå har 155 land lagt fram sine indikative nasjonale klimamål til Paris-avtalen. Dette dekker mer enn 85 % av de globale utslippene av klimagasser, inkludert de største utslippslandene. Dette reflekterer nasjonale prosesser for å skjerpe klimapolitikken i et omfang vi tidligere ikke har sett. Det store omfanget av nasjonale mål gir et kraftig signal om at den nye avtalen kan få en global oppslutning som tidligere avtaler ikke har hatt.

Norge ønsker en global klimaavtale som kan føre til tilstrekkelige utslippsreduksjoner for å begrense global temperaturstigning til to grader sammenlignet med førindustriell tid. De foreløpige nasjonale målene ville, dersom de blir gjennomført, gi vesentlige, men ikke tilstrekkelige utslippskutt ut fra hva som er nødvendig ut fra togradersmålet. Foreløpige analyser tyder på at de foreløpige målene gir i størrelsesorden en tredjedel av de kutt som burde vært gjort i 2030 for å sette verden på sporet av togradersmålet.

Hvorvidt Paris-avtalen blir ambisiøs vil også avhenge av andre ting enn de foreløpige nasjonale målene. Også om disse blir formalisert som formelle mål i den nye klimaavtalen, vil målene kun reflektere begynnelsen på et mer langsiktig arbeid for å redusere utslipp. Et langsiktig utslippsmål, bestemmelser og rutiner for å styrke innsatsen over tid og forpliktende regler om måling og rapportering vil alle kunne være viktige elementer for styrke det globale samarbeidet over tid. Gode rammer for samarbeid om gjennomføring og for støtte mellom parter, inkludert fleksible mekanismer og klimafinansiering vil også bidra til økt innsats. Et styrket globalt samarbeid vil kunne bidra til mer ambisiøse nasjonale mål over tid og større samlede utslippsreduksjoner i tiårene som kommer.

Det er ikke mulig å forskuttere utfallet av klimakonferansen i Paris, selv om det er grunn til å håpe på at man blir enige om en global og ambisiøs avtale. Det siste forhandlingsmøtet i Bonn 19. – 23. oktober viste at det fortsatt er stor avstand mellom landene i forhandlingene, og det er mange uavklarte spørsmål man må bli enige om i Paris. Ett av disse spørsmålene er i hvilken grad utviklingsland, som står for mer enn to tredjedeler av de globale utslippene av klimagasser, skal ha konkrete utslippsforpliktelser under den nye avtalen, uavhengig av finansiell støtte.

Regjeringen arbeider for at Paris-avtalen kan bli en bred og ambisiøs global klimaavtale. Det er likevel for tidlig å konkludere på om dette vil bli utfallet i Paris. Regjeringen vil opp mot, og eventuelt under, Paris-konferansen vurdere hvordan Norge best kan arbeide for et slikt utfall. Dette vil inkludere en vurdering av hvordan en mulig styrking av norske klimamål, inkl. det norske målet om karbonnøytralitet, kan bidra til en global og ambisiøs avtale.