Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:113 (2015-2016)
Innlevert: 26.10.2015
Sendt: 27.10.2015
Besvart: 02.11.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): På Øvre Romerike dreneres en torvmyr helt inn til naturreservatet Grenimåsans gransumpskog.
Hvordan vil ministeren sikre at verneforskriftene for naturreservatet ivaretas slik at verneverdiene ikke reduseres gjennom inngrep på naboarealene?

Begrunnelse

I Ullensaker og Nes kommune i Akershus pågår storstilt drenering av den 1.140 mål store myra Jødahlsmåsan/Flakstadmåsan som forberedelser til industriell torvproduksjon. Dreneringsgrøftene når helt inntil skogkanten tilhørende naturreservatet Grenimåsans gransumpskog. Gransumpskogens kjennetegn er at grunnvannstanden står svært høyt. Dreneringstiltaket få meter fra sumpskogen må nødvendigvis få negative konsekvenser for naturreservatet. Naturmangfoldsloven legger restriksjoner på tiltak på eiendommer som grenser til naturreservater.

I «Forskrift om verneplan for skog, Grenimåsan naturreservat, Nes kommune, Akershus», med ikrafttredelse 02.11.2007, står det følgende:

Ǥ 3. Vernebestemmelser

For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering, annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.»

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Saken gjelder tiltak knyttet til torvuttak på Jødahlsmåsan. I mitt svar på skriftlig spørsmål fra Karin Andersen 10. mars 2015 om denne saken viste jeg til at uttak av torv reguleres av plan- og bygningsloven. Det er kommunen som er myndighet etter denne loven, og som er rette vedkommende til å vurdere de konkrete forholdene i saken. Jeg kan derfor ikke kommentere denne saken spesielt. I spørsmålet fra Elvestuen vises det til verneforskriften for Grenimåsan. Verneforskrifter gjelder kun innenfor verneområder. De regulerer ikke virksomhet utenfor verneområdene.

Generelt er det slik at hvis et tiltak utenfor et verneområde krever tillatelse etter annet lovverk enn naturmangfoldloven, og tiltaket kan virke inn på verneverdiene i et verneområde, skal det ved avgjørelse av om tillatelse bør gis legges vekt på verneverdiene. Dette følger av naturmangfoldlovens § 49 hvor det heter at "kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter § 6."

Tiltak som ikke omfattes av naturmangfoldloven § 49 vurderes etter den generelle aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven § 6. Bestemmelsen sier at "enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er tilstede."

Når det gjelder plan- og bygningsloven og torvuttak vil jeg på generelt grunnlag vise til at uttak utover husbehov i landbruk (for eksempel behov som følger av alminnelig landbruksdrift på eiendommen) skal avsettes til formålet råstoffutvinning i kommuneplan. Dette går fram av plan- og bygningsloven § 11-7 annet ledd nummer 1, bebyggelse anlegg underformål råstoffutvinning. Torvuttak regnes som råstoffutvinning i følge veileder T-1491, Kommuneplanens arealdel. På side 58 heter det at "Uttak for produksjonsformål kan også rette seg mot andre slags masser eller forekomster i grunnen, med uttak av torv som det vanligste eksempel. Masseuttak, utenfor områder som er avsatt til råstoffutvinning, er ikke tillatt. Unntatt fra dette er masseuttak til husbehov i landbruk som tillates i LNF(R)-område.".

Etter plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav k kreves det også søknad og tillatelse til torvuttak og grøfting dersom terrenginngrepet er vesentlig. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utgitt en egen temaveileder om uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven der det er forklart hvordan man gi føringer for eller fastsetter arealbruk i randsonen rundt et uttaksområde for å minske innvirkningen på omkringliggende områder, slik som verneområder.