Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:139 (2015-2016)
Innlevert: 30.10.2015
Sendt: 30.10.2015
Besvart: 04.11.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Har Riksantikvaren på noe tidspunkt vurdert å innføre en tilsvarende bestemmelse om automatisk vern av kvenske kulturminner som gjelder for samiske kulturminner, og hvis ikke, vil statsråden be Riksantikvaren om å foreta en slik vurdering?

Begrunnelse

Kvener ble anerkjent som nasjonal minoritet i 1998, og har vært bosatt i Norge i hvert fall siden 1500-tallet. Tidligere generasjoner kvener har etterlatt seg flere kulturminner av forskjellig art. Mange av disse ble ødelagt under 2. verdenskrig.
28. oktober kunne NRK Finnmark melde at en kvensk tjæremile i Alta står i fare for å bli ødelagt, fordi det skal etableres en trafostasjon i forbindelse med utbygging av en kraftledning fra Balsfjord til Skaidi. Tjæremilen er omtrent 300 år gammel, og fremstår dermed som et kulturminne av betydelig verdi.
Dersom det hadde vært snakk om et samisk kulturminne ville tjæremilen blitt automatisk fredet etter kulturminneloven, slik alle samiske kulturminner som er eldre enn 100 år blir. Kulturminneloven har imidlertid ikke tilsvarende bestemmelser for kvenske kulturminner.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Kulturminneloven § 4 lister opp hva som er å regne som automatisk fredete kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537). Det samme gjelder samiske kulturminner fra mer enn 100 år tilbake.
Forarbeidene til kulturminneloven er svært knapp i begrunnelsen for denne bestemmelsen i loven, men det fremgår at samene som urbefolkning, har rett til vern av elementer fra sin kultur. Kvenske kulturminner eller kulturminner fra de fire andre nasjonale minoritetene har ikke tilsvarende bestemmelser i kulturminneloven.
Spørsmålet om kvenske kulturminner bør ha tilsvarende bestemmelser i kulturminneloven som for de samiske, har ved flere anledninger blitt tatt opp uten at man har funnet grunn til det. Jeg viser her til at bestemmelsen vedrørende automatisk vern av samiske kulturminner er basert på et rent alderskriterium uten konkret verneverdivurdering av det enkelte objekt. Vurderingen av de enkelte kulturminnenes verneverdi må derfor gjøres som en etterfølgende prosess. Et automatisk vern knyttet til kulturminners alder skaper også store utfordringer med hensyn til å ha oversikt over hvilke kulturminner som faller inn under bestemmelsen. Kulturminneforvaltningen har derfor funnet det mer hensiktsmessig at kvenske kulturminner tas inn i det ordinære fredingsarbeidet.
For at vi skal nå det nasjonale målet innen 2020 om et mer representativt utvalg kulturminner fordelt på geografisk, sosial, etnisk, nærings og tidsmessig bredde skal være fredet, har Riksantikvaren utarbeidet en fredningsstrategi. Strategien omhandler 10 temaer, der bl.a. nasjonale minoriteter inngår. Gjennom dette arbeidet vil et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer fra alle de fem nasjonale minoritetene, kvener, jøder, skogfinner, rom og romani bli ivaretatt.
Når det gjelder den konkrete saken det vises til, så omfattes den av vedtak om konsesjon for ny 420 kV-ledning fra Balsfjord til Hammerfest. Det er fylkeskommunen som er førsteinstans i kulturminneforvaltningen og som håndterer disse sakene. Konsesjonsvedtaket er ikke påklaget. Tjæremilen er etter hva jeg har fått opplyst utgravet og dokumentert.