Skriftlig spørsmål fra Ingunn Gjerstad (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:171 (2015-2016)
Innlevert: 06.11.2015
Sendt: 09.11.2015
Besvart: 16.11.2015 av utenriksminister Børge Brende

Ingunn Gjerstad (SV)

Spørsmål

Ingunn Gjerstad (SV): Kan utenriksministeren redegjøre for hvordan Utenriksdepartementet i dagens situasjon både gjennom norsk engasjement og via påvirkning i internasjonale fora bidrar til at det kommer nok humanitær bistand til de kurdiske områdene?

Begrunnelse

I oktober la to kurdiske kvinner, bosatt i Bergen, ut på en reise de har kalt "Existence March" som er en fredsmarsj fra Norge til Tyrkia for å få verdenssamfunnet til å rette blikket mot den urettferdige behandlingen det kurdiske folket opplever. De skal henvende seg til de ulike lands Utenriksdepartement. Mange i Norge solidariserer seg med kurderne og er urolige for en svært kritisk situasjon i landene kurderne oppholder seg i. Det har derfor interesse hva Norge gjør.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Krigen i Syria har ført til en enorm humanitær krise med over 13,5 millioner mennesker i nød i Syria og over fire millioner mennesker på flukt til naboland. Siden krigen begynte har Norge vært blant de største humanitære giverne. I år bidrar Norge med 1,5 milliarder kroner i humanitær bistand til sivile i Syria og til syriske flyktninger og lokalbefolkning i nabolandene, inkludert Irak. Av dette går nærmere 500 millioner kroner til Syria.
Prioritet blir gitt til nødlidende med de største behovene. Basert på de humanitære prinsippene blir norsk støtte kanalisert til prosjekter i blant annet kurdisk-kontrollerte områder i Nord-Syria. Norge gir også betydelig humanitær hjelp til Irak, der hoveddelen går til sivile i nød i de kurdiske områdene. Både FN-organisasjoner, Norsk Folkehjelp og Redd Barna mottar norsk humanitær støtte til arbeid i kurdiske områder i Syria og Irak. FN og hjelpeorganisasjonene er best plassert til å foreta vurderinger og prioriteringer basert på flyktningenes og de siviles behov, og det er når vi nyttiggjør oss lokal kompetanse at vi får mest igjen for norske humanitære midler.
Hovedlinjene i norsk politikk overfor kurderne er tuftet på at Norge har anerkjent de eksisterende statene i regionen og deres suverenitet over egne territorier. Samtidig er Norge opptatt av at disse statene skal sikre at deres forpliktelser i henhold til de internasjonale menneskerettighetene blir gjennomført for alle enkeltindivider og grupper på deres territorium.
Jeg legger til at Utenriksdepartementet har møtt de to kvinnene som utgjør «Existence March», og mottok et skriftlig budskap fra dem før de la ut på selve marsjen.