Skriftlig spørsmål fra Helga Pedersen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:250 (2015-2016)
Innlevert: 23.11.2015
Sendt: 23.11.2015
Besvart: 01.12.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Helga Pedersen (A)

Spørsmål

Helga Pedersen (A): Hvordan er akutt innkvartering for asylsøkere regulert gjennom lov, forskrift og øvrig regelverk?

Begrunnelse

Spørsmålet omfatter bl.a. dialog med kommunene i forbindelse etablering av nye tilbud, lengde på oppholdet, generelle krav til standard, krav til helsetjenester og beredskap, utdeling av klær jamfør det man får på transittmottak, lengde på oppholdet og kostnadskontroll.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Asylsøkere i Norge har lovfestet rett til innkvartering etter utlendingsloven § 95 første ledd første punktum. Det framgår ikke av loven hva slags type innkvartering personer som søker beskyttelse har krav på. Utlendingsdirektoratet (UDI) skal til enhver tid jobbe for å sikre forsvarlig innkvartering for asylsøkere på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Behovet for å skaffe mange mottaksplasser på kort tid, kan bidra til økte kostnader. I ekstraordinære situasjoner, når behovet for innkvarteringsplasser er større enn kapasiteten i mottak, vil ulike former for akuttinnkvartering være aktuelt. Den siste tidens høye asylsøkerankomster gjør at vi nå er i en slik situasjon.

Akuttinnkvarteringsplassene som UDI har opprettet til nå, har bestått av hotell- og institusjonsbygg, samt leir- og campingplasser. Byggene skal være regulert til hotell- eller overnattingsformål. I tillegg må alle nødvendige tillatelser knyttet til for eksempel bygg, innbo, uteareal, strøm, vann, avløp og vei formelt være godkjent. Plan- og bygningsloven, med tilhørende forskrifter, legger føringer for dette.

Det er viktig med et godt samarbeid mellom staten og kommunene ved etablering av asylmottak. Ved etablering av ordinære mottak skal UDI følge eksisterende rutiner for å informere og involvere kommunene. Ved etablering av akuttmottak varsler UDI kommunen ved rådmann eller ordfører, fylkesmann og politiet. Jeg har stor forståelse for at mange kommuner opplever det som utfordrende at de blir sent informert om etablering av akuttmottak i deres kommune. UDI har nå innført en ny rutine for å sikre at informasjon gis så tidlig som mulig. Den nye rutinen består i at UDI stiller krav til at driftsoperatør kan dokumentere dialog med kommunen ved kontraktsinngåelse.

Oppholdstiden på akuttinnkvarteringsplassene er ment å være så kort som mulig. Konseptet er i utgangspunktet basert på høy gjennomstrømning og gjennomsnittlig botid på rundt en uke. Det er for tiden et stort press på hele mottaksapparatet, og systemet har dessverre ikke klart å opprettholde gjennomstrømning som ønsket. Dette har medført at asylsøkere har oppholdt seg på akuttinnkvartering lengre enn planlagt. UDI arbeider løpende med å få oppholdstiden ned.

Mottakstilbudet til asylsøkere i Norge er foruten utlendingsloven §§ 95-96 og utlendingsforskriften § 17-28 i praksis regulert gjennom reglement og rundskriv utarbeidet av UDI. Det mest sentrale dokumentet er Reglement for drift av statlige mottak, det såkalte «Driftsreglementet». UDIs rundskriv RS 2010-177 om krav til innkvarteringstilbud i statlige mottak setter krav til boforhold, fellesareal, trygghet og brannsikkerhet. Når det gjelder utdeling av klær får alle utlevert en klespakke, hygienepakke og sengetøypakke ved ankomst. Dette skjer i den helt innledende fasen, ved ankomsttransittmottaket på Refstad i Oslo og ved de nye ankomstsentrene i Østfold og Finnmark.

I følge helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 skal kommunene sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Det innebærer at det er kommunen som har primæransvaret for helse- og omsorgstjenester til asylsøkere i mottak. Helsedirektoratet har utarbeidet veilederen Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, som omhandler vertskommunenes ansvar for helsetjenester. I tillegg har Helsedirektoratet 25. september 2015 sendt brev til alle kommuner og orientert om kommunenes ansvar for helsetjenestetilbudet til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente.