Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:332 (2015-2016)
Innlevert: 10.12.2015
Sendt: 10.12.2015
Besvart: 18.12.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Den offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for å yte tilbud om undersøkelse og behandling for de som bor, og oppholder seg midlertidig i ulike fylkene. Asylmottak og rusinstitusjoner er ikke likt fordelt mellom fylkene. Fylker med mange beboere i asylmottak og/eller mange ruspasienter fra andre fylker opplever at kapasitetsutfordringer i tannhelsetjenesten må finansieres av egen ramme.
Vil ministeren dekke merkostnaden for tannhelsetilbud til asylanter og ta initiativ til at hjemfylke dekker tannhelse til ruspasienter?

Begrunnelse

Fylkeskommuner med mange nye asylmottak og asylanter har stilt opp for å gi akutt tannhelsehjelp til asylanter. Tannhelseloven fra 1984 stiller krav om at Fylkeskommunen skal yte tilbud om undersøkelse og behandling for de som bor og midlertidig oppholder seg i fylket.

Fylkeskommuner har undersøkt om det er noe ekstra midler å søke på for å kompensere for ekstra kostnadene dette gir for kommuner med mange asylanter. UDI, IMDI, KMD og HOD har alle svart at det ikke finnes slike midler i dag. Det er uklart om det kan være penger for de under 18 år. Med 100 000 asylanter i 2016 er merkostnaden beregnet til omlag 20-40 millioner.

På samme måte opplever fylker med stor andel ruspasienter fra andre fylker som får behandling i rusinstitusjoner med avtale med helseforetak, at de får en merkostnad som enten burde inngå i kostnadene til rusplassen eller en refusjonsordning mellom fylker for spesielt kostnadskrevende ruspasienter som følge av store tannhelseproblemer.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er riktig som representanten anfører at fylkeskommunen etter tannhelsetjenesteloven har ansvar for å sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelig for de som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Når det gjelder barn og unge 0-20 år skal fylkeskommunen sørge for at disse får nødvendig tannhelsehjelp. Tannbehandlingen er med visse unntak gratis for alle opp til og med det året de fyller 18 år. Når det gjelder voksne 21 år og eldre, og som ikke har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, skal fylkeskommunen påse at det eksisterer et tilbud, enten i privat regi eller fra fylkeskommunen.

Fylkeskommunens ansvar for finansiering av nødvendig tannhelsehjelp er imidlertid begrenset til dem som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Blant asylsøkere gjelder det i all hovedsak barn og unge 0 – 20 år. Dette følger av tannhelsetjenestelovens bestemmelser og forskrift til loven. Den enkelte asylsøker 21 år og eldre forutsettes selv bekoste utgifter til tannbehandling på lik linje med øvrige voksne innbyggere, med mindre deres tannhelsetilstand faller inn under stønadsordningene fra folketrygden. De kan også søke UDI om ekstra stønad. Unntak er gitt for akutt tannbehandling under opphold i transittmottak. I slike tilfeller dekkes utgiftene til tannbehandling av UDI.

Fylkeskommunens merkostnader til tannhelsehjelp som følge av økning i antall asylsøkere vil med andre ord i hovedsak være knyttet til økningen i antall asylsøkere i alderen 0 – 20 år. I forbindelse med arbeidet med tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2016 var det ikke tilgjengelig nødvendig oversikt over antallet asylsøkere i alderen 0 – 20 år på de ulike asylmottak. Fylkeskommunenes økte kostnader til tannhelsehjelp til disse var på det tidspunkt ikke kjent. Det eksisterer ikke noe særskilt tilskudd for fylkeskommuner slik det eksisterer vertskommunetilskudd for kommuner med asylmottak. Vertskommunetilskuddet skal blant annet dekke kommunens ekstra utgifter til helsehjelp til asylsøkere.

Helse- og omsorgsdepartementet har startet et arbeid med å innhente nødvendige opplysninger fra fylkeskommunene. Det opplyses fra flere fylkeskommuner at behandlingsbehovet er betydelig høyere sammenliknet med behandlingsbehovet hos norske barn og unge. Flere av de unge asylsøkere har tidligere aldri vært til tannlege. Fylkeskommunenes merkostnader til nødvendig tannhelsehjelp til asylsøkere i alderen 0-20 år vil jeg vurdere i neste budsjettsammenheng når regjeringen skal vurdere de samlede merkostnader ved økt tilstrømming av asylsøkere.

Representanten spør videre om jeg vil ta initiativ til at hjemfylker dekker tannhelse til ruspasienter. Det vises til at det er en stor andel ruspasienter fra andre fylker som får behandling i rusinstitusjoner med avtale med helseforetak. Disse fylkeskommunene får dermed en merkostnad som representanten mener burde inngå i kostnadene til rusplassen eller som en refusjonsordning mellom fylker for spesielt kostnadskrevende ruspasienter.

Tilskudd til tannbehandling for rusmiddelavhengige ble fra 2006 tildelt som en overgangsordning til den enkelte fylkeskommune med særskilt fordeling i inntektssystemet til fylkeskommunene (tabell C i Grønt hefte). Fordelingen var basert på antall institusjonsplasser i det enkelte fylke. Praksis i inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner er at slik særskilt fordeling skal være av midlertidig karakter, og deretter fordeles på vanlig måte etter objektive kriterier. I kommuneproposisjonen 2012 (Prop. 115S (2010-2011) kap. 11.5 Kostnadsnøkkel for fylkeskommunene) går det frem at fra 2012 fordeles tilskuddet etter kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen. Det anføres i proposisjonen at beløpet, som i 2011 utgjorde 19,6 mill. kroner, utgjør en liten del av det samlede utgiftsbehovet for fylkeskommunene, og at kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene derfor ikke ville bli endret som følge av denne endringen. Endringen må sees i sammenheng med at fylkeskommunenes utgifter til tannhelsetjenester utgjør om lag 4-5 pst av fylkeskommunenes samlede utgifter.

Det vil være opp til den enkelte fylkeskommune hvorvidt den vil søke å inngå avtale med hjemfylket til den som oppholder seg på rusinstitusjonen for dekning av utgifter til nødvendig tannhelsehjelp.