Skriftlig spørsmål fra Stein Erik Lauvås (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:444 (2015-2016)
Innlevert: 18.01.2016
Sendt: 19.01.2016
Besvart: 25.01.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Stein Erik Lauvås (A)

Spørsmål

Stein Erik Lauvås (A): Kan statsråden forsikre om at Norge ikke returnerer asylsøkere til land hvor de risikerer å bli utvist videre til utrygge tredjeland i strid med non refoulment-prinsippet og hvordan har Norge sikret seg at asylsøkere som returneres til Russland ikke returneres videre til Syria eller andre områder der de ikke har trygt opphold?

Begrunnelse

Norge er bundet opp av internasjonale avtaler som skal sikre at asylsøkere/flyktninger ikke blir sendt tilbake til land hvor flyktningen/asylsøkeren risikerer å bli sendt videre til utrygt tredjeland. Det vises til § 73 i utlendingsloven som omtaler et absolutt vern mot utsendelse og hvor det videre i lovteksten står at vernet gjelder også utsendelse til område der vedkommende ikke ville være trygg mot å bli sendt videre til et slikt område som nevnt i § 28 første ledd i Utlendingsloven. Da Stortinget sist høst hurtigbehandlet endringer i Utlendingsloven for å kunne returnere asylsøkere med trygt opphold i Russland tilbake til Russland, lå det som et premiss i regjeringens lovproposisjon at nonrefoulmentprinsippet skulle ligge fast. For Arbeiderpartiet ble det understreket at en forutsetning for vår støtte var at non-refoulment skulle ligge fast.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Prinsippet om non refoulement er nedfelt i utlendingsloven § 73 om absolutt vern mot utsendelse. En utlending kan ikke sendes til et område hvor det foreligger en reell fare for at vedkommende blir utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Vernet gjelder også utsendelse til et område der utlendingen ikke ville være trygg mot å bli sendt videre til et område hvor vedkommende risikerer slik behandling. Denne bestemmelsen gjelder ved alle former for vedtak etter loven, jf. bestemmelsens fjerde ledd. Tilsvarende forpliktelse følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3.

Med virkning fra 20. november 2015 trådte endringer i utlendingsloven § 32 i kraft. Bestemmelsen regulerer når norske utlendingsmyndigheter kan nekte å realitetsbehandle en søknad om beskyttelse (asyl). Lovendringene innebærer at norske myndigheter i flere tilfeller enn tidligere kan nekte å realitetsbehandle en asylsøknad; personer som har oppholdt seg i trygge tredjeland før de ankom Norge, kan returneres dit. I etterkant av lovendringene (24. november s.å.) instruerte Justis- og beredskapsdepartementet Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) om behandling av asylsøknader fra personer som har hatt opphold i Russland, herunder om anvendelsen av utlendingsloven § 32 i disse sakene.

I instruksen legges det til grunn at Russland for de fleste tredjelandsborgere er et trygt land, og at utgangspunktet er at en asylsøknad skal nektes realitetsbehandlet dersom utlendingen har hatt opphold i Russland. Utlendingsmyndighetene må likevel foreta en konkret vurdering i den enkelte sak; utlendingsloven § 73 må også vurderes her, jf. lovens § 32 tredje ledd. Dersom det er konkrete holdepunkter for at søkeren risikerer behandling i strid med EMK artikkel 3 ved retur til Russland, skal asylsøknaden likevel realitetsbehandles i Norge. UDI opplyser at de har identifisert noen slike saker.