Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:446 (2015-2016)
Innlevert: 19.01.2016
Sendt: 19.01.2016
Besvart: 27.01.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): De siste 15 årene er det født flere hundre barn med rusabstinenser. Både internasjonale og nasjonale myndigheter anbefaler at mor fortsetter på LAR under graviditet. Praksisen er omstridt og fagfolk etterlyser mer kunnskap om hva som skjer med barn senere i livet. Barneklinikken ved Haukeland Sykehus sammen med relevante fagmiljø søkte om et nasjonalt forskningsprosjekt, men ble stoppet av Helse Vest.
Vil helseministeren sørge for systematisk forskning på graviditet i LAR og ev. senskader av barn født i rusavhengighet?

Begrunnelse

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet ble 54 barn født med rusabstinenser i 2014. 34 av dem ble født av mødre i LAR-behandling. Siden starten av 2000-tallet regner en med at flere hundre barn er født med rusabstinenser.
Ifølge Hallvard Reigstad på Barneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus blir de fleste av disse spebarnene født med kraftige abstinenser. For å dempe abstinensene får de morfin fire til seks ganger om dagen de første ukene etter fødselen. I intervju med Bergens Tidende gir han uttrykk for at det er ingen som vet hvilke konsekvenser dette har for barna senere i livet.
Både norske og internasjonale myndigheter anbefaler å la gravide fortsette med LAR-behandlingen under svangerskapet.
I januar i år søkte Barneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus sammen med Kvinneklinikken, Avdeling for rusmedisin og Psykisk helsevern for barn og unge, om et nasjonalt kompetansesenter for å forske på om det er trygt for gravide å fortsette på LAR, og eventuelle senskader for barna.
De gravide er også opptatt av hvor trygt et slikt svangerskap er for barnet. Helsemyndighetene fraråder gravide å innta alkohol og røyke men sier at det er faglig forsvarlig å fortsette med metadon eller andre sterke medisinske erstatninger for opiatavhengighet.
Reigstad har etterlyst forskningsinitiativ fra Helsedirektoratet i mange år. Seksjonsoverlege Irene Elgen ved Psykisk helsevern for barn og unge har siden 2002 arbeidet med barn født rusavhengige og uttrykker i samme avis at et slikt forskningssenter kan være livreddende og sikre god kvalitet for barna. Av de 107 barn hun har fulgt opp fra fødsel til skolealder, har de fleste større omsorgsbehov enn andre barn og flertallet bor i fosterhjem. Hun viser til at vi ikke vet om det skyldes omsorgssvikt eller at barna er blitt utsatt for rus i svangerskapet.
Helse Vest mener det er et viktig forskningsområde, men ifølge Bergens Tidende mener de at et nasjonalt kompetansesenter ikke nødvendigvis vil være det beste virkemiddelet, i tillegg har Helse Vest i samråd med de andre helseregionene bestemt seg for å ikke sende søknaden videre til departementet.
Det er kjent at forrige regjering ga i oppdrag til Helsedirektoratet å ta en gjennomgang av kunnskapssentre innen helse. Manglende avklaring på sentre som virkemiddel må ikke være et hinder for etablering av gode tverrfaglige forskningsmiljø på områder der det er åpenbart at vi mangler kunnskap, der barn blir utsatt for store lidelser og mulige senskader, der mødre er usikre, der fagmiljøet stiller betimelige spørsmål og det er allment aksept for at rusforskning må prioriteres.
Forskning som er initiert nedenifra, av de som har konkret erfaring og kunnskap og er tverrfaglig, gir erfaringsmessig de beste forskningsresultat.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er kjent med behovet for mer forskning på både LAR-behandling av mødre og morfinbehandling av barn av LAR-mødre, herunder studier på langtidseffekter av barn av LAR-mødre, slik også fagmiljøene selv påpeker. Jeg har mottatt 3 spørsmål til skriftlig besvarelse fra Stortinget om barn av mødre i LAR, der også økt behov for kunnskap har vært løftet. I spørsmål til skriftlig besvarelse nr 441 fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om kunnskapsbehov skriver jeg blant annet følgende:

"Jeg har merket meg at det har vært flere oppslag i media den senere tiden der noen er bekymret for at barn av mødre i LAR fødes med abstinens og at det er for lite kunnskap om utviklingen hos disse barna. Jeg er enig i at det er behov for å få mer kunnskap om utviklingen hos barn født av mødre i LAR. Nettopp for å kunne stimulere til mer forskning og for å dermed få mer kunnskap på dette viktige området, er det i årets tildelingsbrev til Forskningsrådet tatt inn følgende føring:
"Det er mangelfull kunnskap om hvordan barn som er født av mødre i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) utvikler seg frem til skolepliktig alder og senere. Dette må også sees i sammenheng med familiene disse barna vokser opp i. Det vil derfor være behov for at det innenfor programporteføljen stimuleres til forskning på dette området."
Behovet for slik forskning er også trukket fram av Helsedirektoratet i Nasjonal retningslinje for gravide i LAR."

Denne typen forskningsstudier kan og bør fagmiljøene selv søke om finansiering til gjennom forskningsmidler utlyst enten regionalt gjennom de regionale helseforetakene eller nasjonalt gjennom Norges forskningsråd (NFR). Som nevnt over, har departementet lagt føringer for at forskning på barn født av mødre i LAR skal prioriteres innenfor Forskningsrådets helseprogrammer. Forskningsprosjekter som finansieres gjennom konkurransebasert utlysning vurderes for både forskningskvalitet og nytte for tjenesten og pasienten, og det stilles krav om brukermedvirkning i hele forskningsprosessen. Dette bidrar til å sikre at forskningsprosjekter har nødvendig kvalitet og ikke minst at prosjektene er nyttige for tjenesten og pasientene. Videre kan det være ønskelig her at fagmiljøene fra ulike helseregioner og sykehus samarbeider om studier for å sikre et tilstrekkelig pasientgrunnlag. Det kan i sakens anledning opplyses at Helse Vest RHF har en egen forskningsenhet for legemiddelstudier av barn, som også er sentral i det nasjonale NorPEdMEd og nordiske NordicPedMed nettverket.
Representant Ruth Grung viser til opprettelse av en nasjonal kompetansetjeneste for å stimulere til økt tverrfaglig forskning på området. Formålet med nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten er å utvikle og heve kvaliteten på kompetansesvake områder ved å spre tilgjengelig kunnskap til hele tjenesten. På områder der det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap, slik som tilfellet er i denne saken, vil derfor ikke en nasjonal kompetansetjeneste være det riktige virkemiddelet. Regjeringen vil igangsette en helhetlig evaluering av system for nasjonale tjenester i 2017.