Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:505 (2015-2016)
Innlevert: 29.01.2016
Sendt: 29.01.2016
Besvart: 08.02.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva vil helseministeren gjøre for å sikre bedre oppfølging av barn og ungdom, som er eller er barn av asylsøkere, sin fysiske og psykiske helse?

Begrunnelse

I et høringsinnspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen viser Norsk Sykepleierforbund til helseministerens svar i Dokument nr. 15: 209 (2015-2016), der det heter at: "Barn under 18 år vil ha fulle rettigheter til helsehjelp såfremt de enten er familiemedlemmer til asylsøkere eller har status som enslige mindreårige asylsøkere."

Sykepleierforbundet viser til en rapport utarbeidet av NTNU Samfunnsforskning, NIBR OG Hint på oppdrag av Justisdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, Levekår for barn i asylsøkerfasen. Rapporten viser at barn og unge som bor i asylmottak har høyere forekomst av sosiale og psykiske problemer enn det vi finner blant barn og unge i resten av befolkningen. Det heter at "Spesielt er andelen asylbarn med emosjonelle problemer alarmerende."

Sykepleierforbundet skriver at helsesøstre har uttrykt bekymring for ivaretakelse av den somatiske helsen, blant annet ernæringssituasjonen. Landsgruppen av helsesøstre NSF har innhentet erfaringer fra kommunene i forhold til oppfølging av disse barna og ungdommene. Erfaringene kan oppsummeres i mangelfull/uklar informasjon om kommunenes plikter i forhold til oppfølging av helsen hos barn/ungdom, varierende og til dels mangelfull struktur på arbeidet, uklare ansvarsforhold og mangelfulle ressurser til oppfølging, heter det i høringsuttalelsen.

Det økte antallet flyktninger til Norge er et nasjonalt anliggende kommunene har en nøkkelrolle i å håndtere. Det er behov for at helseministeren tar det nasjonale ansvaret som kan gjøre kommunene i stand til å håndtere situasjonen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil takke representanten Toppe for hennes engasjement for asylsøkerbarns helse. Som representanten skriver i begrunnelsen for sitt spørsmål er det slik at barn under 18 år har fulle rettigheter til helsehjelp såfremt de enten er familiemedlemmer til asylsøkere eller har status som enslige mindreårige asylsøkere.

Barn under 18 år som ikke er omfattet av særreglene for asylsøkere, har også tilnærmet fulle rettigheter til helsehjelp. Dette gjelder uavhengig av statsborgerskap eller oppholdsstatus, det vil si hvorvidt oppholdet er lovlig eller ulovlig. Unntatt er rett til behandling fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket og rett til fristfastsettelse. Barn som ikke har fast eller lovlig opphold, har heller ikke rett til dekning av syketransport og ikke rett til fastlege. For øvrig har barn fulle rettigheter til helsehjelp, med mindre hensynet til barnet selv tilsier at helsehjelp ikke skal ytes.

Som følge av Barnekonvensjonen har alle barn rett til å bli behandlet og fulgt opp på linje med barn med fast opphold i Norge. Dette innebærer at barna også skal følges opp med helseundersøkelse i helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Dette skjer så snart barnet er registrert ved helsestasjonen, det vil si etter at barnet/familien er kommet til et ordinært mottak. Barn i mottak og omsorgssentre skal tilbys vanlige helseundersøkelser ved helsestasjon og vaksiner etter barnevaksinasjonsprogrammet.

Helsetjenesten, skoler og barnehager bør vektlegge tverrfaglig samarbeid og tidlig intervensjon. I et tverrsektorielt brev fra Utdanningsdirektoratet, Barne- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet til alle landets kommuner, datert 3.10.2015, presiseres kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøkere.

Kommunene har valgt å organisere tjenestilbudet til asylsøkere ulikt. Avhengig av kapasitet, kompetanse og antall mottak i kommunen har noen kommuner etablert egne team med helsepersonell som arbeider særskilt med denne gruppen, mens andre kommuner har valgt å bruke de ordinære tjenestene. Jeg mener det er helt riktig at kommunene selv gjør vurderingen av hva som er en hensiktsmessig måte å organisere sine tjenester på, og at en statlig styring av organisasjonsform vil være en uheldig byråkratisering av tjenestene.

Helsedirektoratet har i brev til kommunene, datert 25. september 2015, presisert kommunens ansvar for å sikre likeverdige og tilgjengelige helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Helsedirektoratet, FHI og UDI sender jevnlig informasjon til landets kommuner om helsetjenestetilbudet til asylsøkere.

Bufdir har gitt Bufetat region øst i oppdrag å etablere en enhet for psykologressurser som ivaretar barnas psykiske helse gjennom kartleggingssamtaler og nødvendig oppfølging i omsorgssentrene. Det samarbeides med lokal BUP ved behov. I plasseringsavtalene som inngås med private omsorgssentre er det krav til at omsorgssentrene skal ha psykologressurser.

De Regionale kompetansesentrene for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) tilbyr kurs, undervisning og veiledning i psykososialt arbeid med asylsøkere og flyktninger med traumeerfaringer. Det gjennomføres fylkesvise samlinger i samarbeid mellom fylkesmennene, RVTS-ene, IMDI og andre om psykososial oppfølging av asylsøkere hvor barn er en prioritert gruppe.

Det arbeides også med å utvikle e-læringsverktøy for å oppgradere kompetansen hos mottaksansatte og for å synliggjøre gode modeller for samhandling med kommune og spesialisthelsetjenesten.

Helsedirektoratet har bedt RVTS-ene om å utarbeide forslag til videreutvikling av eksisterende kompetansehevingsprogram. Programmet skal legge til rette for felles opplæring av ansatte i mottak, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. RKBU/RBUP mfl. inkluderes i videreutviklingen for å ivareta ulike perspektiver, spesielt barn, barnefamilier og enslige mindreårige.

Min opplevelse er at både kommunene og spesialisthelsetjenesten har en særlig oppmerksomhet på barn og ungdommer i asylsøkerfasen som en sårbar gruppe, men at det fremdeles er rom for forbedring. Opphold i mottak kan oppleves belastende i seg selv. Foreldrenes evne til å ivareta foreldrefunksjonen spiller en avgjørende rolle for forebygging av psykiske vansker og lindring av allerede oppståtte problemer, og traumatiserte foreldre vil kunne ha behov for særskilt oppfølging gjennom foreldrestøttende tiltak.

Derfor har regjeringen tatt noen sentrale grep for å bidra til at kommunene kan tilby nødvendige og forsvarlige tjenester. Vi har blant annet styrket vertskommunetilskuddet til kommuner med asylmottak, økt bevilgningen til RVTS-ene med spesiell vekt på arbeidet med de særlige utfordringene barn og unge møter, styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom å øke kommunenes frie inntekter og lagt til rette for 150 nye psykologårsverk i kommunene i 2016. Helsedirektoratet har også organisert en pool med frivillig helsepersonell som i perioder kan avlaste kommuner med kapasitetsutfordringer. I spesialisthelsetjenesten viderefører vi "den gylne regel" om at det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk.

I sum mener jeg dette viser at regjeringen har tatt problemstillingen representanten Toppe reiser på alvor, og at det er iverksatt en rekke tiltak som skal bidra til å sikre et godt helse- og omsorgstilbud til barn og ungdom i asylsøkerfasen.