Skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:508 (2015-2016)
Innlevert: 29.01.2016
Sendt: 29.01.2016
Besvart: 05.02.2016 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Kan statsråden gjere greie for kor mange i det norske forsvaret som etter den aktuelle innleveringa av våpen framleis vil sitje att med våpen tilgjengeleg på kort varsel, korleis ser statsråden dette i lys av at den svenske armesjefen beskriv eit scenario der Sverige kan hamne i krig i løpet av dei komande åra, og kan statsråden gjere greie for kor mange mann Forsvaret hadde tilgjengeleg med våpen 9. april 1940 då det er kjent at det også vart nytta ein stor grad av sentrale våpenlager i Forsvaret?

Begrunnelse

Aftenposten skreiv onsdag 20. januar at Forsvaret beordrar soldatar og offiserar til å levere inn pistolane sine, sidan Forsvaret no har eit akutt behov for å spare pengar. I følgje avisa må sjølv offiserar og soldatar frå Hærens hurtige reaksjonsstyrke levere inn sine Glock pistoler. Eit firesifra tal pistoler må i følje avisa vere innlevert innan 1. februar.

Aftenposten viser torsdag 28. januar til ein artikkel i Expressen, der Expressen har fått tilgang på et dokument som involverer armésjef Anders Brännström, før eit møte mellom svensk forsvarsleiing og politisk leiing i Boden i Norrbotten 3. februar. I følgje Aftenposten står det mellom anna i dette dokumentet at «den sikkerhetspolitiske situasjonen som vi opplever og som fremgår av inriktningsbeslutet leder til konklusjonen om at vi i løpet av noen år kan være i krig.»

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine M. Eriksen Søreide: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 29. januar 2016 med spørsmål fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete om innlevering av våpen i Hæren.

La meg først understreke at Forsvarets personell har våpen tilgjengelig. Alle soldater inne til tjeneste har umiddelbar tilgang på våpen.

I den aktuelle saken er det tale om innlevering av pistoler for personell som har dette som sitt sekundærvåpen, altså i tillegg til sitt primærvåpen. De som er vurdert å ha behov for dobbelbevæpning, har fortsatt dette. Soldatene skal bli best mulig på sine primærvåpen, og både tid og ressurser prioriteres til det som gir størst operativ effekt i forhold til de beredskapskrav og klartider som er gitt. Forsvarsledelsen har både ansvar for og myndighet til å bidra til mest mulig operativ evne, og samtidig gjennomføre tiltak for å balansere budsjettene. Innlevering av sekundærvåpen er innenfor disse fullmaktene. Jeg har forståelse for at saken vekker engasjement, men legger til grunn de forsikringene som har kommet fra forsvarsledelsen om at tiltaket er operativt forsvarlig. Jeg legger også til grunn at forsvarsledelsen løpende vurderer denne prioriteringen ut fra situasjonen.

Ifølge forsvarsledelsen er de iverksatte tiltak en tilbakeføring til normaltilstand. Arbeidet med vurdering av bevæpning startet ifølge Hæren for tre år siden, da behovet for sekundærvåpen endret seg som et resultat av at antallet norske soldater i Afghanistan ble betydelig redusert. Oppdraget i Afghanistan innebar høy risiko, god tid til opptrening og ekstra midler til ammunisjon. Det var viktig og riktig i den rådende situasjonen at personellet var utrustet med to våpen. Da oppdraget ble justert endret også de operative kravene seg.

I lys av en ny sikkerhetspolitisk situasjon, har regjeringen satset på økt aktivitet og beredskap, spesielt i nordområdene. Det endrede sikkerhetsbildet stiller økende krav til situasjonsoversikt og -forståelse i en verden som har blitt mer uforutsigbar. Ulike trusler og scenarier, som i tillegg har uklare skillelinjer, gjør bildet uoversiktlig. Med en erkjennelse av at Norges evne til å håndtere det uforutsette må tilpasses, ble Etterretningstjenesten styrket i budsjettet for 2016. Den svenske armesjefen, beskriver et scenario der Sverige kan havne i krig i løpet av de kommende årene. Han uttaler seg på selvstendig grunnlag og ut fra sitt perspektiv. Land i Østersjøen har opplevd grensekrenkelser, noe Norge ikke har gjort. Norge bidrar til utvikling av NATO som allianse i et større perspektiv med planverk for forsvaret av Norge og alliansen, for eksempel med utarbeidelse av ny maritim strategi og etablering av en hurtig reaksjonsstyrke.

Når det gjelder spørsmålet om hvor mange mann Forsvaret hadde tilgjengelig med våpen 9. april 1940 og bruk av sentrale våpenlager i Forsvaret, er dette en sammensatt problemstilling. Som følge av den vedtatte forsvarsordningen (1933) fantes det i 1940 flere våpen enn mobiliseringsklare avdelinger. Selve forsvarsordningen omfattet til sammen 119 000 soldater. Mobiliseringsordningen satte rammene for det nødvendige antall våpen. Imidlertid var mobilisering av bruttotallet på 119 000 ikke mulig i 1940.

Nøyaktig hvor mange mann som var under kommando 9. april 1940 er vanskelig å fastslå, uten at det foretas en større utredning. Derimot er det mulig å gjøre et overslag basert på det antallet hæravdelinger, fort, fartøyer og fly som var mobilisert pr. 8. april 1940. Informasjon Forsvarsdepartementet har fremskaffet på kort varsel, med støtte fra forskere ved Institutt for forsvarsstudier, gir et estimat på antall soldater Forsvaret hadde tilgjengelig med våpen 9. april 1940 til et sted mellom 17 000 og 18 000.

Verden er uforutsigbar og uoversiktlig i dag, og vi kan ikke forutsette lange varslingstider og mobilisering. Derfor blir den langtidsproposisjonen det nå arbeides med viktig, siden det må foretas strategiske veivalg for innretningen av Forsvaret for fremtiden ut fra dagens sikkerhetspolitiske bilde.

Avslutningsvis vil jeg understreke at kampkraft og forsvarsevne består av betydelig mer enn soldater med håndvåpen. Forsvarets operative evne består av avdelinger med avanserte våpensystemer som kampfly, ubåter, stridsvogner og artilleri, som opererer i en fellesoperativ ramme. Reaksjonstiden for å sette hele Forsvaret på krigsfot er relativt lang, derfor har Forsvaret også avdelinger med kort klartid. I arbeidet med neste langtidsplan er et av formålene at reaksjonstiden skal bli enda kortere. Soldater på bakken med våpen er en viktig del av Forsvaret, og alle soldater inne til tjeneste og HV-soldater har umiddelbar tilgang på våpen.