Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:534 (2015-2016)
Innlevert: 04.02.2016
Sendt: 04.02.2016
Besvart: 11.02.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Vil statsråden ta initiativ til tiltak som kan styrke forbrukernes rettigheter i det norske tv-markedet?

Begrunnelse

Konflikten mellom Canal Digital og Discovery har avdekket svakheter når det kommer til forbrukerens stilling i tv-markedet. De fleste er i realiteten bundet til samme leverandør av tv og bredbånd, hvor man blir tvunget til å kjøpe større kanalpakker.

Regjerningen bør vurdere tiltak som legger til rette for mer fleksible kjøpsmuligheter, for eksempel enkeltkanaler fremfor kanalpakker og unngå tvunget koblingssalg.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg har registrert at mange forbrukere opplever problemer med å bytte leverandører av TV-tjenester. Denne problemstillingen har aktualisert seg ved at Canal Digital-kunder mistet samtlige Discovery-kanaler, herunder TVNorge, og at noen ønsker å bytte leverandør i den sammenheng.

Problemene knyttet til det å bytte leverandør kan ha en rekke årsaker. Det kan være vanskeligheter med å få kontakt med tilbyderen, formkrav ved oppsigelse, lange bindings- eller oppsigelsestider, at man er tvunget til å kjøpe TV-tjenester for å få bredbånd eller mangel på tjenester som oppfattes som gode alternativ. Forbrukerombudet har blant annet ansvar for å følge opp forbrukernes problemer på disse områdene. Dette arbeider de spesielt med i 2016. (fotnote 1). Forbrukerombudet kan med hjemmel i markedsføringsloven §§ 6 og 22 gripe inn mot urimelig handelspraksis og urimelige avtalevilkår. Forbrukerombudet har forhandlet frem en utfasing av krav om å kjøpe både bredbånd og TV-tjenester (tvunget koblingssalg) med de to største aktørene som operer med slike vilkår. Videre har Forbrukerombudet grepet inn mot lange oppsigelses- og bindingstider. Dette har ført til at de aller fleste tilbyderne nå har en måneds oppsigelsestid og at strømmetjenester slik som Netflix og HBO ikke lenger opererer med bindingstid. Forbrukerombudet har varslet at de vil prioritere saker der det stilles urimelige krav til oppsigelsen, for eksempel at det må gjøres per telefon til et dyrt nummer eller per brev.

Dersom TV-tjenesten faller inn under lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven), som regulerer blant annet parabol og kabel-TV, vil lange bindingstider kunne være i strid med lovens § 2-4. Forbrukerombudet samarbeider på dette området med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som fører tilsyn med ekomloven.

Når det gjelder de konkrete utfordringene og rettighetene forbrukerne har i Canal Digital/Discovery-saken, er jeg kjent med at Forbrukerombudet har vært i dialog og blitt enig med Telenor Broadcast om at kundene enkelt skal kunne si opp avtalen dersom de ønsker det, eventuelt få sin rettmessige kompensasjon for de kanalene som er mistet.

Enkeltforbrukere som opplever problemer med å bytte TV-leverandør kan også kontakte Forbrukerrådet for råd og veiledning. Fra 1. juli 2015 fikk Forbrukerrådet i oppgave å mekle på en rekke nye områder, inkludert TV-tjenester. Hvis avtalen mellom forbrukeren og leverandøren er inngått etter dette tidspunktet, kan Forbrukerrådet bistå med å finne en løsning.

Dette betyr ikke at alle utfordringene er løst, men det betyr at det i utgangspunktet er gode lovregler og organer som kan håndtere disse utfordringene.

Når det gjelder kanalpakker, ble dette temaet drøftet av Kanalvalgutvalget som la frem sin rapport i 2011 (fotnote 2). En samlet arbeidsgruppe vurderte det som uhensiktsmessig å påby tilbyderne å levere enkeltkanaler. Bakgrunnen for dette var at den teknologiske utviklingen ville, under de rette forutsetningene, gi TV-seerne både økt valgfrihet og mangfold. I stedet anbefalte utvalget å stimulere til økt utbygging av høykapasitetsnett/bredbånd. Det ble pekt på at dette vil kunne øke konkurransen på TV-markedet og gi forbrukerne flere valgmuligheter, særlig gjennom strømming av TV-innhold over Internett.

Siden 2011 har bredbåndsutbyggingen fortsatt og forbrukerne har fått tilbud om nye og brukervennlige strømmetjenester. I følge rapporten Bredbåndsdekning 2015 har tilgangen til bredbånd med hastigheten 25 Mbits økt fra 67 % av alle husstander i 2011 til 80 % i 2015 (fotnote 3). Denne hastigheten gir forbrukerne muligheten til å strømme HD film på fem skjermer samtidig. Man har også fått en rekke nye strømmetjenester lett tilgjengelig gjennom apper i smart-TVen, TV-boksen, mobilen eller nettbrettet. Eksempler som kan nevnes er C More Play, Sumo, Dplay, Viaplay, HBO Nordic, Netflix, SF Anytime og NRK.

Samferdselsdepartementet legger vekt på betydningen av å legge til rette for at bredbåndsutbyggingen kan fortsette, slik at enda flere får enda hurtigere internettaksess. Regjeringen legger til rette for dette blant annet gjennom å arbeide for enhetlige kommunale graveregler og ved en markedsregulering som skal stimulere til konkurranse og videre investeringer. I tillegg bidrar staten med tilskudd til utbygging av bredbånd i områder der dette er kommersielt ulønnsomt. I regjeringserklæringen er det uttalt at det skal sikres tilgang til høyhastighetsbredbånd over hele landet, med mål om hastighet på over 100 Mbps. I den kommende nasjonale planen for elektronisk kommunikasjon, som inngår i Stortingsmeldingen om digital agenda, vil regjeringens politikk på bredbåndsområdet bli beskrevet nærmere.

Fotnote 1:

Se Forbrukerombudets agenda for 2016 på forbrukerombudet.no: http://www.forbrukerombudet.no/asset/5350/1/5350_1.pdf.

Fotnote 2:

Utvalgets rapport er tilgjengelig på regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kud/medier/rapporter/arbeidsgruppen_sonneland_2011_tvmangfold_og_valgfrihet.pdf.

Fotnote 3:

Rapporten er tilgjengelig på nkom.no: http://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/_attachment/19823?_ts=14ffe3fab0f.