Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:563 (2015-2016)
Innlevert: 09.02.2016
Sendt: 11.02.2016
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 18.02.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Statens vegvesen har ikke stilt krav utover pris i forbindelse med utlysningen av en elektrokontrakt verdt minst 280 millioner kroner. Det hele har endt med rettsak.
Hvordan vil statsråden sikre at store kontraktstildelinger i offentlige anbudsrunder ender hos seriøse aktører?

Begrunnelse

I 2015 kunngjorde Statens vegvesen en anbudskonkurranse om drifts- og vedlikeholdsoppgaver knyttet til elektriske anlegg på riksveier og fylkesveier i vestre del av Hordaland. Dette var en prestisjefull elektrokontrakt verdt minst 280 millioner kroner. I anbudskonkurransen ble det ikke stilt krav til inntak av lærlinger, erfaring eller gjennomføringsevne. Det skulle utelukkende konkurreres på grunnlag av pris. Dette endte med at den rimeligste tilbyderen, BMO AS vant konkurransen med et tilbud som var 34 millioner kroner rimeligere enn neste tilbyder.

Senere trakk Statens vegvesen tilbake kontrakten til BMO AS med begrunnelsen av firmaet hadde «manglende erfaring og gjennomføringsevne». Etter fornyet behandling meddelte Statens vegvesen at de ville gi kontrakten til et konkurrerende firma. Da varsel BMO AS rettslig grep om midlertid forføyning, og saken har vært til behandling i Oslo Byfogdembete. Her tapte Statens vegvesen og BMO AS fikk medhold i sitt krav om midlertidig forføyning, med påfølgende stopp i kontraktstildeling inntil rettslig avgjørelse. Slik står saken nå.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Regjeringen er opptatt av at det er ryddige og seriøse arbeidsforhold i arbeidslivet. Strategi mot arbeidslivskriminalitet som ble lagt fram 13. januar 2015, vil bidra til dette. I strategien redegjøres det for tiltak innenfor 6 hovedområder. Ett av hovedområdene er innkjøp.

Ett av de konkrete tiltakene som nevnes, er å innføre en hjemmel i regelverket for offentlige anskaffelser for å kunne begrense antall kontraktsledd i bransjer der det er særskilte utfordringer. Nærings- og fiskeridepartementet har hatt på høring forslag om å ta inn i dette regelverket et krav om at for bygge- og anleggskontrakter og renholdskontrakter over 1 mill. kr eks. merverdiavgift kan leverandøren ha maksimalt to ledd i leverandørkjeden under seg.

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter gjennomfører ILO-konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige arbeidskontrakter i norsk rett. Denne forskriften skal alle statlige myndigheter følge ved tildeling av tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter over 1 mill. kr eks. merverdiavgift. I henhold til § 5 i forskriften skal oppdragsgiver på områder som er dekt av forskrift om allmenngjort tariffavtale stille krav om at lønns- og arbeidsvilkår er i samsvar med gjeldende forskrifter. På områder som ikke er dekt av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal oppdragsgiver stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Oppdragsgiver skal i kontrakten kreve at leverandøren og eventuelle underleverandører på forespørsel må dokumentere at krav til lønns- og arbeidsvilkår som er nevnt i § 5, er oppfylt.

Jeg er opptatt av at Samferdselsdepartementet og underliggende etater foretar anskaffelser fra seriøse aktører. Både regelverket for offentlige anskaffelser og tiltak som etatene selv har satt i verk, bidrar til å sikre at anskaffelser foretas fra seriøse aktører.

Bygge- og anleggsbransjen er en bransje hvor det er problemer med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Jernbaneverket og Statens vegvesen er dominerende aktører i anleggsbransjen. Statens vegvesen har fastsatt kontraktsbestemmelser som er i samsvar med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, som er innarbeidet i alle kontraktstyper i etatens entreprisedrift. Vegvesenets kontraktskrav er harmonisert med Jernbaneverkets krav. De to etatene har også rutiner for kontroll og sanksjonsbestemmelser ved brudd på kravene. Både Statens vegvesen og Jernbaneverket har i dag en hovedregel om maksimalt to ledd av underleverandører.

I kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er det et tett samarbeid mellom bransjen og de to etatene om forebyggende tiltak og strengere kontroll. Som det opplyses i Prop. 1 S (2015-2016), side 229, har transportetatene satt i verk tiltak for å avdekke bevisste brudd på regler og ren kriminalitet ved å skjerpe konkurransebestemmelsene og strengere rutiner for oppfølging. Etatene deltar i samarbeidet med bransjen og i det samarbeidet som er etablert mellom offentlige byggherrer, og som blir samordnet av Direktoratet for forvaltning og IKT. Bl.a. er det innført minimumskrav til egen bemanning, krav om identitetskort fra første dag, godkjenning av underentreprenører og utvidet bruk av interne og eksterne revisjoner.

Jeg vil ikke gå inn på den konkrete saken som er bakgrunnen for spørsmålet, men vil vise til at det er opp til oppdragsgivernes innkjøpsfaglige skjønn å vurdere om tildeling av kontrakt skal skje på grunnlag av laveste pris eller det mest økonomisk fordelaktige tilbud.