Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:568 (2015-2016)
Innlevert: 09.02.2016
Sendt: 10.02.2016
Besvart: 15.02.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er svært viktig for å integrere og styrke nyankomne asylsøkere for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet.
Vil statsråden se på muligheten for at Balestrand og andre kommuner i en overgangsperiode eller på permanent basis kan kjøpe undervisning av friskoler for å ivareta sin lovpålagte undervisning til flyktninger i norsk og samfunnskunnskap som følger av introduksjonsloven?

Begrunnelse

Viser til artikkel i avisen Dagen den 9.2 ang. Balestrand kommune som har bedt Sygna videregående skole om å ivareta den viktige og lovpålagte undervisningen for flyktninger i norsk og samfunnskunnskap som følger av introduksjonsloven. Utdanningsdirektoratet har avslått søknaden med bakgrunn i bl. a friskoleloven.

På grunn av stor tilstrømming av flyktninger har norske kommuner store problem, både kapasitetsmessig og ressursmessig med å tilby den lovfestede retten som følger av Introduksjonsloven i norsk og samfunnskunnskap til asylsøkere. En av disse kommunene er Balestrand som har måttet kjøpe tjenesten av nabokommunen som følge av mangel på egne resurser. Det er lang vei til skolen i nabokommunen og det går masse tidsbruk med til transport til og fra skolen og at dette er til hinder for integrering. Med bakgrunn i dette så har Balestrand kommunen bedt Sygna videregående som forøvrig ligger i kommunen stå for undervisningen. Kommunen begrunner dette med at skolen har kompetanse og lokaler, og det vil være en fordel å få innvandrerne integrert i miljøet rundt skolen og det ligger nærmest aldersmessig i forhold til de som skal delta i undervisningen.

Som friskole må Sygna drive etter friskoleloven og Utdanningsdirektoratet tolker loven dithen at det ikke er rom for å gi skolen tillatelse til å gi denne type undervisning. I tillegg viser direktoratet til at en ved å si ja kan risikere at statstilskudd og skolepenger ikke vil komme elevene til gode. Dette tilbakevises av både kommune og skole som er veldig klar på at det må være eget budsjett og regnskap for tilbudet slik at det ikke skal forekomme noen form for sammenblanding.

Antallet flyktninger som skal tas hånd om og integreres av kommunene er svært høyt i forhold til det som har vært normalt. For at flyktninger som har rett til undervisning skal få dette så kan det være behov for å utvise fleksibilitet og velvilje overfor kommuner som finner gode løsninger.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Skolevirksomhet er friskolenes primæroppgave. Av hensyn til normal og effektiv ressursutnyttelse er det likevel tillatt at skolene driver enkelte former for tilleggsvirksomhet.

Med hjemmel i friskoleloven § 2-2 første ledd kan det gis tillatelse i det enkelte tilfelle til virksomhet som anses nært knyttet til skolevirksomheten og som kun utgjør en mindre del av den totale virksomheten. Tilknytningsvilkåret henger sammen med formålet med reguleringen i § 2-2: å sikre at skolene har sin oppmerksomhet rettet mot primæroppgaven, nemlig å drive skole og tilby elevene opplæring og et godt skolemiljø. Forbudet mot annen virksomhet er også ment å redusere risikoen for at offentlige tilskudd og skolepenger ikke fullt ut kommer elevene til gode.

Når det gjelder søknaden fra Sygna videregående skole AS viser jeg til at Utdanningsdirektoratet avslo denne med begrunnelse i at opplæring etter introduksjonsloven ikke er nært knyttet til skolevirksomheten, og at den omsøkte tilleggsvirksomheten ville medføre en risiko for at statstilskudd og skolepenger ikke fullt ut kommer elevene til gode. Da departementet er klageinstans ved en eventuell klage, kan jeg ikke gå nærmere inn i den konkrete saken.

Jeg er glad for at friskolene ønsker å bidra i det viktige arbeidet med opplæring av nyankomne flyktninger. I ny friskolelov ble det i § 2-2 første ledd annet punktum inntatt en forskriftshjemmel slik at det både gjennom forskrift og enkeltvedtak kan gis tillatelse til ulike typer tilleggsvirksomhet. Av Prop. 84 L (2014–2015) kapittel 13 fremkommer at departementet i forbindelse med forskriftsarbeidet vil vurdere om det også bør åpnes for flere typer tilleggsvirksomhet enn hva som hittil har blitt godkjent. Dette arbeidet er i gang, og forslag til endringer vil bli sendt på høring nå i vår. Friskoleaktørene er velkomne til å gi innspill i dette arbeidet.