Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU

Dokument nr. 15:592 (2015-2016)
Innlevert: 12.02.2016
Sendt: 12.02.2016
Besvart: 19.02.2016 av ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU Elisabeth Vik Aspaker

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): I avtalen om tiltak for å møte flyktningkrisa bes regjeringen øke bistand til mottaksapparatet i Sør-Europa. Det vises til EØS-midlene. Nå er avtalene om disse midlene ennå ikke sluttført, og det haster med å øke kapasiteten i mottaksapparatet i Hellas og Italia.
Vil statsråden vurdere å bidra til en slik styrking gjennom Frontex, med ressurser til grensevakter og fingeravtrykksmaskiner, som det er mangel på, før avtalen om bruken av EØS-midlene den kommende avtaleperiode er ferdig forhandlet, for ikke å miste tid?

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Svar

Elisabeth Vik Aspaker: Jeg takker representant Hansen for spørsmålet.

Norge bidrar til håndtering av den krevende migrasjons- og flyktningsituasjonen både gjennom Frontex og EØS-midlene. Det er også gitt norsk humanitær støtte til situasjonen på Balkan og i Hellas. Disse bidragene supplerer hverandre.

Hovedlinjene i bidrag til EUs yttergrensekontrollbyrå Frontex fastsettes i årlige bilaterale samtaler mellom Norge og Frontex. I tillegg kan det komme forespørsler i løpet av året. Norge har så langt imøtekommet alle konkrete ønsker fra Frontex, basert på den profilen som Frontex selv ønsker.

For 2016 har Norge tilbudt 59 månedsverk i ordinært personellbidrag. Dette kommer i tillegg til bidraget med Siem Pilot og Peter Henry von Koss i Frontex-operasjonene Triton og Poseidon. Det er også tilbudt fire hundeekvipasjer. Regjeringen er i ferd med å vurdere om bidragene i Frontex-operasjonene Triton og Poseidon skal videreføres utover mai/juni 2016 og vil eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Norge bidrar gjennom EØS-midlene på flere måter i migrasjonsrettede prosjekter i Europa.

I Hellas har vi et eget asylprogram som så langt er på € 20,8 mill. Omlag en tredel av den totale støtten til Hellas går til å styrke den greske asylforvaltningen slik at migranter og asylsøkere behandles i tråd med internasjonale forpliktelser. Det er nå enighet mellom greske og norske myndigheter om å styrke denne delen av EØS-midlene ved en reallokering av midler.

Støtten over EØS-midlene inkluderer også forbedrede mottakssentre og fokus på håndteringen av sårbare grupper, som enslige mindreårige asylsøkere. Det vil være en norsk prioritet å fortsette - og øke - støtten i Hellas, samt å få på plass asylprogram i andre mottakerland i kommende periode. Jeg reiser om kort tid til Aten hvor jeg vil innlede en dialog om aktuelle tiltak for neste avtaleperiode. Vi må imidlertid avvente at den nye avtalen om EØS-midler er undertegnet og trådt i kraft, før tiltak kan iverksettes i den nye programperioden.

Det er gitt 16 millioner til migrasjonstiltak til Serbia og Makedonia fra bistandsbudsjettet. I tillegg er det er totalt gitt NOK 44 millioner i norsk humanitær støtte til situasjonen på Balkan og i Hellas. NOK 30 millioner er gitt i humanitært arbeid i Serbia og Makedonia. Det er gitt NOK 6 millioner til utsending av eksperter på humanitært arbeid, gjennom Flyktninghjelpen og beredskapsstyrken Norcap, til hovedsakelig FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og greske myndigheter. Videre har vi støttet Røde Kors sitt arbeid i Hellas med NOK 5 millioner og NOK 3 millioner til Redningsselskapets samarbeide med sin greske søsterorganisasjon Hellenic Rescue Team.