Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:619 (2015-2016)
Innlevert: 17.02.2016
Sendt: 18.02.2016
Besvart: 23.02.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Vårt Land melder 17. februar at det ble meldt 6 270 saker som omhandler hatkriminalitet til politiet i Sverige i 2014. Omfanget er ikke like stort i Norge, blant annet fordi det er kun Oslo politidistrikt som systematisk arbeider med hatkrim. Hatkriminalitet er heller ikke et tema i tildelings-brevet til Politidirektoratet eller Den høyere påtalemyndighet.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at politiet prioriterer hatkriminalitet, og vil statsråden lære av den svenske måten å håndtere anmeldelsene på?

Begrunnelse

Mange mennesker opplever hatkriminalitet fordi de tilhører en bestemt religion, legning eller etnisitet. Denne formen for kriminalitet er helt uakseptabel og må bekjempes. Dessverre er det få som anmelder denne formen for kriminalitet til politiet i Norge, fordi de opplever at man ikke prioriterer dette eller har nok kunnskap om tematikken.
I Sverige har hatkriminaliteten mot kristne blitt mer enn tredoblet på fem år. Noe av bakgrunnen for det er at man har fått ofre til å melde det til politiet. I Sverige har man et eget råd, Bråttsforebyggande rådet (Brå), som har ansvaret for å analysere alle hatkriminalitetssakene som blir meldt til politiet. Bakgrunnen for opprettelsen var at man så en markant økning i kriminalitet rettet mot innvandrere av en fiendtlig og rasistisk karakter. Ved å analysere denne formen for kriminalitet kan man lettere se utviklingstrekk og hvilke tiltak som må iverksettes.
Det er avgjørende for å bekjempe hatkrim at det arbeides systematisk og målrettet. Det er uakseptabelt at man velger å la være å anmelde hatkrim til politiet fordi de ikke prioriterer sakene. Skal vi få snudd trenden må vi forebygge, prioritere og bekjempe dette på en bedre måte enn vi gjør i dag. Jeg håper statsråden vil se til Sverige og lære av hvilke tiltak de har iverksatt slik at vi kan bekjempe hatkriminalitet bedre enn vi gjør i dag.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Hatkriminalitet omfattes i straffeloven som skjerpende omstendigheter dersom lovbruddet har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med særskilt behov for vern. Det er også egne straffebestemmelser for hatefulle ytringer og for grove trusler, grovt skadeverk, grov kroppskrenkelse og grov kroppsskade motivert ut fra fornærmedes identitet som nevnt over.
Det følger av sentrale politiske styringsdokumenter at man som ledd i den generelle innsatsen for å bekjempe kriminalitet har som mål å redusere den alvorlige kriminaliteten. Det fremkommer også av Riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv at straffbare hatkriminalitet skal ha landsdekkende prioritet på linje med andre alvorlige lovovertredelser.
Justis- og beredskapsdepartementets tiltak mot hatkriminalitet er per i dag forankret i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
I tråd med denne ble Senter for ekstremismeforskning- senter for høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold åpnet 1. februar 2016. Senteret skal utvikle kunnskap om utvikling, årsaker og konsekvenser av høyreekstremisme og hatkriminalitet i Norge og internasjonalt. Det skal formidle forskningsbasert kunnskap av praktisk nytte for policyutviklere, politiet, kommunene, sivilsamfunnet, journalister, og utdanningsinstitusjoner i deres arbeid for å fremme demokratiske verdier og å bedre kunne forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Senteret vil i første omgang opprettes for en periode på fem år med mulighet for forlengelse i fem år til.
Justis- og beredskapsdepartementet finansierer et eget forskningsprosjekt om forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier. Oppdraget skal gi mer kunnskap om omfanget av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier. Forholdet mellom uønskede og straffbare ytringer skal belyses. I tillegg skal forebyggende tiltak mot hatkriminalitet på internett og sosiale medier identifiseres.
I tillegg har Justisdepartementet for 2015 og 2016 i alt avsatt kr. 500 000 til forskning på antisemittisme i Norge. Prosjektet gjennomføres av Holocaust-senteret i Oslo i samfinansiering med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Nærpolitireformen skal øke kapasiteten, samt bidra til at kvaliteten i straffesakarbeidet forbedres gjennom større og mer kompetente etterforskningsmiljøer i de nye politidistriktene. Samtidig øker antallet politistillinger og etterforskning som fag gis høyere prioritet. Hatkriminalitet skal registreres og iretteføres etter samme faglige standard uavhengig av bosted, og erfaringene fra Oslo politidistrikt vil være et viktig grunnlag for dette.
I vårt arbeid har vi med interesse sett på hvordan svenske myndigheter håndterer anmeldelsene for hatkriminalitet med en annen registreringspraksis enn i Norge. Ulik definisjon og metode for registrering kan være en forklaring på hvorfor Sverige har langt høyere registrert hatkriminalitet enn Norge. Vi vil likevel se på hva vi kan gjøre for å styrke både kunnskapstilfang og tiltak mot hatkriminalitet.