Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:708 (2015-2016)
Innlevert: 03.03.2016
Sendt: 03.03.2016
Besvart: 17.03.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Stortinget har fastsatt nye regler for tilrettelagte avhør av barn og særlig sårbare personer. De nye tidsfristene er differensierte og i de mest alvorligste sakene er fristen nå 1 uke.
Hva er de ulike ventetidene for avhør, og hvor mange av avhørene ender i straffesaker?

Begrunnelse

Stortinget og statsråden har slått fast at de lange ventetidene er uakseptable og Stortinget doblet bevilgningene til Statens barnehus fra 2015 til 2016. Det er avgjørende at fristene nå overholdes.
Samtidig er det stor økning i antall avhør og det må ikke gå ut over kvaliteten på avhørene. Derfor er det viktig å se hvor mange av avhørene som ender med videre etterforskning og hvor mange som senere blir dømt. Dersom det ikke er tilfredsstillende statistikk over dette bør det sikres og det vil uansett være interessant i svaret fra statsråden å få en vurdering av dette og eventuelt få det tallmaterialet som er mulig å fremskaffe som kan si noe om antallet avhør kontra antallet saker som går til påtale og senere domfellelse.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Statens barnehus står sentralt i arbeidet for å styrke barns rettsikkerhet og for at hjelpen til barn utsatt for vold og seksuelle overgrep er godt koordinert.
Politiet har over tid hatt manglende måloppnåelse for gjennomføring av tilrettelagte avhør. Tidligere analyser viser at dette skyldes kapasitetsutfordringer både ved barnehus og hos avhørere i politiet, samt interne rutiner og prosesser. Det er imidlertid iverksatt flere tiltak for å styrke måloppnåelsen. Dette er krevende omstillingsprosesser som det tar tid å gjennomføre og hente gevinster fra. I tillegg til dette har det vært en betydelig økning i antall avhør, fra 2652 avhør i 2013 til 4894 avhør i 2015.
Innsatsen med tilrettelagte avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner ble styrket med til sammen 83 millioner i 2016. Gjennom denne styrkingen forventes en bedring i måloppnåelsen for ventetid første halvår 2016. Politidirektoratet anser imidlertid ikke at det er realistisk å oppnå full måloppnåelse i dette tidsperspektivet. Fortsatt volumøkning og enkeltstående store saker utfordrer det enkelte politidistrikt og barnehus som følge av at en rekke avhør skal forberedes og gjennomføres i løpet av kort tid.
Til sammen ble det gjennomført 429 førstegangsavhør i januar 2016. Antall avhør i januar er noe høyere enn i desember, men fortsatt lavere enn i november. I januar ble 25 prosent av førstegangsavhørene i kategorien en uke gjennomført innen frist. Til sammenligning ble 28 prosent av avhørene gjennomført innen frist i oktober, mens 37 prosent av avhørene ble gjennomført innen frist i desember. Måloppnåelsen er noe bedre for de sakene som har to og tre ukers frist. I oktober, november og desember lå måloppnåelsen i to ukers kategorien på mellom 40 og 50 prosent. I januar sank imidlertid denne til 34 prosent. For saker med tre ukers frist er måloppnåelsen i januar 65 prosent.
Nedgangen i andel avhør gjennomført innenfor frist i januar var forventet blant annet som følge av ferieavvikling i desember. Det ble også registrert uvanlig mange saker i oktober og november som førte til økt behov for avhør i etterfølgende måneder. Nedbygging av utestående portefølje ble derfor mer utfordrende i november, desember og januar.
Det er fortsatt en viss usikkerhet knyttet til de rapporterte tallene. Dette skyldes en kombinasjon av manuell rapportering, tekniske svakheter ved rapporteringsverktøy og til dels dårlig datakvalitet. I tillegg gjør små volum tallene sårbare for kortsiktige svingninger og en må derfor være varsom med å trekke konklusjoner.
Under enhver omstendighet er politiet langt fra å nå lovens frister og situasjonen er ikke tilfredsstillende. Den må imidlertid også sees på som en konsekvens av et økende antall barneavhør. For å møte utfordringen er bevilgningene til barnehusene økt vesentlig, hvilket jeg forventer vil gi resultater relativt raskt. Jeg følger opp disse sakene konkret i mine styringsmøter med politidirektøren og i de politisjefmøtene jeg har deltatt på. Det er for stor ulikhet mellom politidistriktene på tross av at disse sakene skal ha høyeste prioritet. Jeg forventer at samtlige politimestere i de nye politidistriktene gir disse sakene tilstrekkelig prioritet og jeg har bedt Politidirektoratet utarbeide en realistisk plan for å sikre at lovens krav oppfylles så raskt som mulig. Det er videre planlagt en rekke ytterligere tiltak i 2016 som skal bidra til varig måloppnåelse for tilrettelagte avhør.
Når det gjelder spørsmålet om hvor mange av avhørene som ender i straffesaker, er det bare mulig å fremskaffe en slik oversikt ved en manuell gjennomgang. Dette er en svært tidkrevende prosess. I tillegg vil tallmaterialet bare i begrenset grad kunne gi nødvendig informasjon. For avhør tatt etter regelendringen 2. oktober 2015, foreligger det bare i begrenset grad påtaleavgjørelser og berammede hovedforhandlinger pr. i dag. Videre vil det være usikkerhet knyttet til tallmateriale for tiden forut for 2. oktober 2015 (gammel dommeravhørsordning). Eksempelvis gjennomfører politiet flere tilrettelagte avhør av barn som er å anse som vitner til en straffbar handling (uten at de har status som fornærmet). Dette vil ikke generere en tiltale knyttet til det aktuelle barnet. Unntaket er barn som er vitne til vold som automatisk gir dem status som fornærmet.
Jeg har fått opplyst fra Politidirektoratet at det er påbegynt et arbeid med å utarbeide måleindikatorer som skal sikre bedre styringsinformasjon knyttet til hele etterforskningen i saker hvor det tas tilrettelagte avhør. Indikatorene vil gi informasjon om tid fra anmeldelse til beslutning om avhør, tid fra beslutning til avhør er gjennomført og tid fra avhør til påtalemessige avgjørelser.
I tillegg har Statistisk Sentralbyrå (SSB) fått et oppdrag om å foreta en gjennomgang av saker om vold og seksuelle overgrep mot barn fra anmeldelse gjennom alle ledd i straffesakskjeden, til eventuell dom. Denne gjennomgangen vil gi oss bedre kunnskap om hvilken «skjebne» som møter de anmeldte sakene i rettssystemet. Oppdraget er en oppfølging av tiltaksplanen for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn «En god barndom varer livet ut» tiltak nummer 19. Rapport skal foreligge 4. kvartal 2017.