Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:732 (2015-2016)
Innlevert: 10.03.2016
Sendt: 10.03.2016
Besvart: 15.03.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Kan statsråden garantere for at et lovforslag om nøytrale sigarettesker og snusbokser ikke bryter med grunnleggende menneskerettigheter, den norske Grunnloven eller internasjonale avtaler og konvensjoner Norge har sluttet seg til?

Begrunnelse

En svensk offentlig utredning mener et merkevareforbud bryter med deres grunnlovsfestede trykkefrihet og utredningen anbefaler å si nei til forslaget. En rekke advokater har uttalt seg kritisk til en slik ordning i Norge. Blant annet har advokat Jon Wessel-Aas uttalt følgende til Dagbladet den 9. mars:

Ja, det kan være brudd på norsk lov, fordi de internasjonale reglene vi har forpliktet oss til må håndheves i Norge også. I realiteten vil nøytrale pakninger innebære at du ikke får bruke varemerkene dine, og det kan være brudd på EMKs vern mot uforholdsmessige inngrep i privat eiendomsrett.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Et svensk offentlig oppnevnt utvalg som har vurdert en rekke endringer i den svenske tobakksloven avga sin rapport, SOU 2016:14, den 1. mars 2016. Utvalget konkluderer med at standardiserte tobakkspakninger vil være et egnet tiltak for å redusere tobakksforbruket i Sverige, og at det er forenlig med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, varemerkeretten, designretten, WTO-retten, EU-retten og grunnloven. De mener imidlertid at forslaget er i strid med den svenske trykkefrihetsforordningen som har grunnlovs rang, og anbefaler at innføring av tiltaket i Sverige avventer ev. grunnlovsendring. Det pågår for tiden et arbeid i Sverige med å revidere denne forordningen.

Den svenske trykkefrihetsforordningen er en særregulering og de juridiske vurderingene knyttet til denne kan ikke nødvendigvis overføres til norske forhold. Forholdet til den norske Grunnloven har blitt vurdert av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Justisdepartementets lovavdeling. Jeg legger større vekt på juridiske råd derfra enn fra en advokat tilknyttet tobakksindustrien.

Det er imidlertid ikke overraskende at tobakksindustrien og dens talspersoner går hardt ut mot standardiserte tobakkspakninger. En evalueringsrapport fra Australia publisert 26. februar 2016 viser at tiltaket der har hatt ønsket effekt; tobakkspakningenes appell er redusert og effekten av helseadvarslene har økt. Uavhengige konsulentbyråer har videre funnet evidens for at tiltaket har ført til positive endringer i røykeatferd allerede nå, selv om slik virkning først var ventet på lang sikt. Rapporten konkluderer også med at tiltaket ikke har hatt negative konsekvenser, som økning i ulovlig handel.

Røyking medfører hvert år over 6000 dødsfall i Norge, noe som utgjør om lag 15 prosent av alle dødsfall. Også snusbruk medfører risiko for alvorlige helseskader, og det har vært en bekymringsfull økning i snusbruk blant unge siden tusenårsskiftet. Folkehelseinstituttet karakteriserer denne økningen som en snusepidemi. Denne økningen har kommet parallelt med at snusindustrien har lansert nye produkter med utradisjonell design, farger og smaker.

Forskning viser at tobakkpakningens utseende fungerer som reklame og har størst effekt på unge. Jeg mener at standardiserte tobakkspakninger vil være et egnet og viktig tiltak for å oppnå en tobakksfri ungdomsgenerasjon. Tiltaket er forankret i Tobakkskonvensjonen og jeg er ikke bekymret for tobakksindustriens motstand mot tiltaket. Vi kan ikke la tobakks-industriens trusler styre hvilke tiltak vi iverksetter for å beskytte folkehelsen. Her er vi i godt selskap: I tillegg til Australia har nå England, Irland, Frankrike og Ungarn vedtatt å innføre standardiserte tobakkspakninger, og flere andre land kommer etter. Sett opp mot de enorme personlige og samfunnsmessige kostnadene tobakksbruk medfører, er risikoen for søksmål underordnet. Effekten av tiltaket er så godt dokumentert at jeg mener det uansett vil kunne forsvares i evt. rettslige prosesser.